Redigerer Maria Magdalena (avsnitt)

== Spekulasjoner ==
I århundrenes løp har det vært mange spekulasjoner om hennes rolle før og etter at hun møtte Jesus. Disse har vært skjøge ([[Prostitusjon|prostituert]]), hustru, mor og hemmelig elskerinne.<ref name="Lyons" /><ref name="Doyle">Doyle, Ken (11. september 2011): «Apostle to the apostles: The story of Mary Magdalene». ''Catholic Times''</ref> I vestlig tradisjon ble Maria identifisert med «synderinnen» i Lukas 7,37<ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/Nettbibelen?query=c6r4KKs2UzZMeekVrjfl0AFAoWq9mj0NpH3GwL/t4JqWaiJ1reFpDw9nQ20+tw4K ''Lukas'' 7,37]</ref> og med [[Maria av Betania]], mens man i østlig tradisjon skilte mellom de tre.{{tr}} Det var [[Gregor I den store]] som først fikk gjennomslag for dette synet,<sup>hvilket?</sup> og til tross for innvendinger fra blant annet [[Ambrosius av Milano]], [[Augustin av Hippo]] og [[Thomas Aquinas]] ble sammenblandingen stående helt til reformen av [[helgenkalender|den romerske kalender]] i [[1969]].{{tr}} Matteus og Lukas forteller at hun fulgte Jesus på avstand. Noen tolker tekstene i evangeliene som at Jesus og Maria Magdalena som «nært», men nevner ingen steder et faktisk forhold.{{tr}} Den [[norrøn]]e [[preken]]samlingen ''Den [[island]]ske homilieboken'' fra ca. 1200 omtaler henne som Jesu venninne og ektefelle.<ref>Sigurdsson, Jón Vidar (2010): ''Den vennlige vikingen'', forlaget Pax, Oslo, ISBN 978-82-530-3359-4. s. 131</ref> 

Ifølge en [[legende]] dro hun til [[Frankrike]] sammen med [[Lasarus]], kristnet [[Provence]] og trakk seg tilbake til en grotte ved [[Sainte-Baume]] resten av livet. På stedet ble det senere reist en valfartskirke som ble ødelagt under [[den franske revolusjon]]. Denne fortellingen har dannet grunnlag for flere [[romaner]]. [[Dan Brown|Dan Browns]] bok [[Da Vinci-koden]] fra 2003 er den mest kjente.

Maria Magdalena er betraktet som en [[helgen]] av [[Katolske kirke|katolske]], [[Den ortodokse kirke|ortodokse]], [[Den anglikanske kirke|anglikanske]], og [[Den evangelisk-lutherske kirke|lutherske]]{{tr}} kirker. I den katolske kirken feires hun som helgen den 22. juli, men det er ukjent når hun fikk helgenstatus. Andre protestantiske kirker ærer henne som en troens heltinne.{{tr}} De østlige-ortodokse kirker minnes henne også på søndagen for [[myrrabærerne]], som tilsvarer de vestlige [[de tre mariaer]].{{tr}}