Redigerer Margrete I (avsnitt)

=== Kalmarunionen ===
Etter dette begynte Margrete å styrke sin stilling. Hun overtok selv de danske embetene [[Riksmarsk (Danmark)|marsk]] (dvs. riksmarsk) og drost, og sørget for å minske riksrådets makt. Stormennene fikk ikke lov til å bygge egne borger, og byer måtte ikke forskanses. I [[1396]] fikk Margrete hyllet Erik som konge av Danmark, Norge og senere også Sverige. Det ble så kalt inn til unionsmøte i [[Kalmar]], og den [[17. juni]] [[1397]] ble Erik kronet til konge av Norden ([[Kalmarunionen]]). Den [[13. juli]] [[1397]] forseglet 67 geistlige og riksråder kroningsbrevet, der de lovet troskapsed til kongen. Margrete trakk seg formelt som formynder i [[1401]], men hadde sett seg ut en passende brud til Erik, nemlig [[Filippa av England]], datter av [[Henrik IV av England|Henrik IV]], samtidig som hun håpet på et bryllup mellom Eriks søster og [[prinsen av Wales]]. Det siste ble det ikke noe av, men etter lange forhandlinger vedrørende nordisk hjelp til engelsk krigføring i Frankrike, ble den tolv år gamle Filippa 26. november [[1405]] viet til Erik ved stedfortreder. Utpå sensommeren året etter reiste hun med sitt følge til Danmark, og 26. oktober 1406 sto bryllupet mellom Filippa og den riktige brudgommen, som var dobbelt så gammel, i erkebiskopsgården Lundagård i [[Lund (by)|Lund]]. I denne forbindelse ble Filippa kronet til dronning over de tre nordiske rikene. Hun var da nettopp fylt tretten år.<ref name="Geijer/Franzén/Nockert-87" /> Oppgaven med å oppdra og utdanne Filippa ble overlatt til Margretes fostersøster Ingegerd Knutsdotter, St. Birgittas datterdatter. 



Ingegerd Knutsdotter ble avsatt som abbedisse ved Vadstena 5. februar 1403, etter å ha blitt erklært skyldig etter anklager (Biskop Peter av Strängnäs på pavens befordring November 1402) om underslag, dokumentforfalskning, og for brudd på kyskhet (utøvelse av sex på tross av kyskhetsløfte ved klosteret, i Sverige). I det følgende valget, ble hun erstattet av Gerdeka Hartlevsdotter som abbedisse og leder av klosteret. Hun ble tilgitt, og måtte erklære sine synder gjentatte ganger, for så å bli en ordinær nonne ved klosteret. Hun døde senere i 1412, til ordene: «O! dulcissima Maria, Mater Dei, adjuva nunc».

Ingenting er kjent om Margretes utseende. De britene som hørte til Filippas brudefølge, nøyde seg med å beskrive henne som «den gamle [[amasone]]n». I England trodde man feilaktig at hun i sine unge dager hadde gått i [[krig]]en som en mann. I [[Anders Fryxell]]s ''Berättelser ur svenska historien'' sies det direkte at Margrete ikke var noen skjønnhet, men «mørklett i [[ansikt]]et, samt mannhaftig og sterk både av sjel og kropp, slik at hennes far pleide å si at [[natur]]en hadde gjort en feil da den skapte henne til kvinne». Noe samtidig [[portrett]] av henne finnes ikke. Margrete døde i 1412, mens skulpturen av henne på gravmonumentet ikke var ferdig før i [[1423]]. Fra [[1421]] finnes et brev fra Kalundborg som lister opp gjenstander som har tilhørt Margrete, deriblant et belte i tyve deler med 52 [[sølv]]klokker etter tysk [[mote]]. På gravmonumentet er hun iført et belte med slike påhengte bjeller, noe man tidligere syntes stemte dårlig med dronningverdigheten, men som altså var en helt korrekt detalj.<ref name="Geijer/Franzén/Nockert-110-111" />

Margrete var fremdeles aktiv i bakgrunnen og trakk i trådene, frem til hun ble akutt syk om kvelden 27. oktober [[1412]] på et skip i [[Flensburgfjorden]]. Hun døde samme natt, trolig av [[pest]]. Først ble hun ført til Sorø, der hun hadde gravlagt både sin far og sin sønn, slik at man antok at hun selv ønsket å gravlegges der. Men året etter sørget kong Erik for en staselig kirkefest i forbindelse med at hun ble flyttet til [[Roskilde domkirke]], der hun fremdeles ligger.<ref name="Palm-68-69" /> Det var hennes begravelse her som har gitt domkirken en særstilling blant Danmarks øvrige kirker. Heretter ble Roskilde domkirke stedet for kongekroninger og kongelige begravelser, men unntak av Filippa og Erik, som ble gravlagt andre steder.