Redigerer Marcus Valerius Martialis (avsnitt)

== Satirikeren ==
Både i natur og i diktning er han i slekt med de gamle satirikere, og er like skarp, nådeløs og kynisk som dem. Han kan være frekk og uanstendig, beskriver heller seksualitet som kjærlighet, gleden ved unge gutter, og selv om han kan gjenta seg selv, er han ofte både elegant som vittig.

Det er mange av hans epigrammer hvor han viser en kynisk mistro til kvinner, skjønt i andre dikt viser han at han kunne respektere og bortimot hedre en dannet og høflig kvinne. Hans eget liv i Roma var ikke et dydig liv, men hans epigrammer viser at nettopp dydighet var en karakteregenskap som så på som den reneste form for lykke. De vareste og mykeste elementer i hans natur synes å ha vært hans hengivenhet og ømhet for barn.

Et emne som går igjen i hans diktning var hans nesten monoman aversjon mot leger:

:''Nyss var han lege, men nå er Dialus i likbærerlauget:''
:''Det han som lege har gjort, gjør han som likbærer nå.''<ref>Gerhard Bendz, side 559</ref>

Og tilsvarende:

:''Jeg følte meg litt syk og tilkalte doktor Symmachus.''
:''Du kom, Symmachus, men tok med deg 100 medisinerstudenter.''
:''Et hundre iskalde hender stakk og kjente på meg.''
:''Jeg hadde ikke feber da jeg tilkalte deg, Symmachus, men jeg har det nå.''<ref>Oversettelsen er gjort av Wikipedia, uten rim. Bok V, nr. 9</ref>

På samme måte raljerte han respektløs med døden og grunner til å mistro gamle kvinner. Han har et skarpt øye for menneskelige svakheter, er dyktig i sine miljø og personskildringer.