Redigerer Marcus Thrane (avsnitt)

== Bevegelsens politikk og felles forankringspunkter ==
Arbeiderforeningenes første ''Centralmøde'' ble arrangert på Fredriksborg, [[Bygdøy]] 1-9. august 1850.  Her ble politikken på mange områder diskutert og presisert, bl.a. kom en fram til et forslag til ny [[husmannsloven|husmannslov]]. Både Thrane og andre forsto bevegelsen som «Arbeiderpartiet», men utover kravene i petisjonen var det ikke noen omfattende eller detaljert felles forståelse, verken av grunnlag eller strategi.

En viss minimumsform for ideologisk avklaring ble gjort, da Thrane under møtet holdt foredraget «''Skal vi være moderate eller radikale?''»<ref>{{Kilde www|url=http://virksommeord.uib.no/taler?id=35|tittel=Skal vi være moderate eller radikale?|besøksdato=2017-04-16|forfattere=Marcus Thrane|dato=|forlag=|sitat=|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20170417065940/http://virksommeord.uib.no/taler?id=35|arkivdato=2017-04-17}}</ref>, og det endte med at samtlige utsendinger erklærte seg som radikale. Thrane definerte «moderat» slik:
:«Ordet moderat betyder ''maadeholden,'' og at være ''moderate'' vil sige, at hylde de nærværende Grundsætninger i Statsstyrelsen, nemlig hovedsaglig følgende:
:a) [[Eiendomsrett]]en forbliver fuldkommen hellig.
:b) Det er gavnligt og i sin Orden at der ere fattige Mennesker, som arbeide for andre, hvorfor Rigdommens Ophoben paa enkelte Hænder ikke er skadelig.
:c) Enhver kan gjøre med sit hvad han vil.»

Thrane sammenfattet sitt politiske ståsted slik: «''Da ogsaa vore Arbeiderforeningers Hensigt skal gaa ud paa at avskaffe Fattigdom, ved nemlig gjennom Lovgivningen at paalægge den Rige store Byrder og Forpligtelser, saa maa alle Medlemmer at Arbeiderforeningene ansees for Socialister.''»<ref>{{Kilde bok|tittel=Marcus Thranes politiske agitasjon 1849-1855|etternavn=Steiro|fornavn=|utgiver=|år=|isbn=|utgivelsessted=|sider=53|kapittel=2 Sosialismens art|sitat=}}</ref>.

Et tredje felles forankringspunkt var synet på arbeid, at det var en [[Menneskerettigheter|menneskerett]]: «''Man har for længe siden anerkjendt Menneskets Ret til Frihed, men da Mennesket uden Mad ikke kan være frit, og uden Arbeid ikke kan faa Mad, saa har man begynt at anerkjende paa en vis Maade Menneskets Ret til Arbeid''.»<ref>{{Kilde bok|tittel=Marcus Thranses politiske agitasjon 1849-1855|etternavn=Steiro|fornavn=|utgiver=|år=|isbn=|utgivelsessted=|sider=15|kapittel=En Kamp maa begynde|sitat=}}</ref>

[[Kvinners stemmerett]] var han motstander av, med mindre kvinnene selv fremmet krav om det. I hans øyne skulle kvinner etter tidens skikk holde seg tilbake og være underdanige mot menn.<ref>Emblem, Libæk, Stenersen: ''Norge'' 1 (s. 197)</ref>