Redigerer Marcus Gjøe Rosenkrantz (avsnitt)

== Senere karriere ==

Rosenkrantz var medlem av [[Stortinget]] for [[Smaalenenes amt]] i 1818 og i 1824, og senere for [[Fredrikshald]] i 1827. Han var i flere perioder president i [[Lagtinget]].

Da Maren Juel døde i 1815, fikk han økonomiske problemer. Han arvet ingen penger, men kunne få overta Hafslund mot å løse ut andre arvinger med 10000 [[pund sterling]]. Dette var midler han ikke hadde. Samtidig gikk handelen dårlig, og han opparbeidet seg stadig mer gjeld. Det lyktes ham ikke å selge godset tross flere forsøk. I 1830 så han seg nødt til å søke om [[pensjon]] av [[statskassen]], noe som ble innvilget.

Rosenkrantz ble i 1804 utnevnt til [[kammerherre]] av danskekongen, en tittel han sjelden benyttet. Rosenkrantz ble den 5. september 1818 utnevnt til ridder av den svenske [[Serafimerordenen]] og hans ridderplate med [[slektsvåpen]]et henger i [[Riddarholmskyrkan]], Stockholm.<ref>Per Nordenvall: ''Kungliga Serafimerorden'' 1748-1998, Stockholm 1998, side 226-227</ref>

Han var bror av [[Niels Rosenkrantz]], som var dansk-norsk (senere kun dansk) [[utenriksminister]] fra 1810.

[[Rosenkrantz' gate (Oslo)|Rosenkrantz' gate]] i Oslo er oppkalt etter Marcus Gjøe Rosenkrantz.