Redigerer
Manaw Gododdin
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Regional historie == De tidligste pålitelige informasjonene om regionen ved Firth of Forth i løpet av den tiden da Manaw Gododdin eksisterte kommer fra arkeologi som forsker på [[Romersk Britannia]]. Hjemlandet til stammen Votadini, som ''[[Damnonii]]'' og ''[[Novantae og Selgovae|Novantae]]'', var ikke dekket av festninger, noe som antyder (uten å bekrefte) at folkene i disse områdene hadde kommet til en forståelse med romerne (som allianser), og følgelig fortsatte disse stammene og kongedømmene å eksistere i løpet av den romerske tiden. Det er ingen indikasjoner på at romerne noen gang gikk til krig mot noen av disse folkene. Imidlertid var romerne ofte i krig med folk som var lengre nord, og som vi i dag kjenner som piktere, og deres militære kommunikasjonslinjer (det vil si romerske veger) var godt befestet. Disse inkluderte vegen gjennom Manaw Gododdin, den nordlige enden av [[Derevegen]]. De tidligste pålitelige historiske referansene til folkene i nordlige Britannia er fra det geografiske verket til [[Klaudios Ptolemaios]], ''Geografike hyfegesis'', fra ca. [[150]]. Han forteller at dette var området til Otadini (det vil si, Votadini),<ref>Ptolemy ([[Klaudios Ptolemaios]]) 150, ''Geographia'' 2.2, Albion Island of Britannia.</ref> et folk som senere er kjent som kongedømmet Gododdin (det vil si, kongedømmet til Votadini). Deres land lå langs kysten av sørøstlige Skottland og nordøstlige England, og omfattet landene langs Firth of Forth, både på nordsiden som sørsiden. Klaudios Ptolemaios forteller at i år 150 eide både Damnonii og Otadini land nord for Firth of Forth og sør for [[Firth of Tay]]. Pikterne presset stadig sørover, og tidlig på 200-tallet gikk den romerske keiseren [[Septimius Severus]] uten hell krig mot dem. Kjent den gang som [[Maeatae]], de lokale piktere ville omsider trykke sørover mot Firth of Forth og bortenfor, og ved 600-tallet hadde Votadini blitt sammentrengt mellom dem og [[anglere]] fra [[Bernicia]] som selv forsøkte å ekspandere nordover. Hverken Gododdin eller Manaw Gododdin kan ha eksistert som et kongedømme stort sett etter 600-tallet. Kongedømmet Northumbria var oppadgående i makt og innflytelse og kom til å erobre hele dagens Skottland sør for Firths of Clyde og Forth. De endelige årene var på midten av 600-tallet da [[Penda av Mercia]] ledet en allianse av soldater fra Mercia, Cymry (fra både nord og fra Gwynedd), østangelere, og fra Deira mot Bernicia. Penda selv ble beseiret og drept i [[slaget ved Winwaed]] i [[655]], noe som avsluttet alliansen og sementerte Bernicias kontroll over hele Britannia mellom engelske [[Midlands]] og de skotske fjordene (Firths). Bernicia ville igjen bli forent med [[Deira]] til å danne Northumbria som den tyngste militærmakten i området. [[Kongedømmet Strathclyde]] (også kalt for Alt Clut) fikk snart tilbake sin uavhengighet, men alle andre brytonske kongedømmer nord for [[Solway Firth|Solway]]-[[Tyne (England)|Tyne]] var borte for alltid.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon