Redigerer Maltas historie (avsnitt)

== Kristendommen ==
[[Fil:Paulus St Gallen.jpg|thumb|left|150px|Sankt Paulus skriver, fra et tidlig manuskript av Paulus' brev, 800-tallet. Württembergische Landesbibliothek Stuttgart]]

I år [[59]] eller [[60]] e.Kr. ble øyene besøkt av [[apostelen Paulus]]. Han var blitt holdt fange på [[Kreta]] og ble deretter fraktet til Roma for å bli dømt av keiseren, noe som var hans rett som romersk borger. Isteden skal han ha forlist på bredden av det som nå kalles for «[[Saint Paul's Bay]]» (''Sankt Paulus’ bukt''), noe som bevitnes av en del detaljer i ''[[Apostlenes gjerninger]]'', men også av [[arkeologi]]ske utgravninger ved [[San Pawl Milqghi]]. Studier av nåværende og alminnelige vinder fra tiden gjør det mer sannsynlig at skipbruddet skjedde i eller i nærheten av St. Thomas Bay i [[Marsaskala]]. 

[[Fil:StPaulsBay at sunset.JPG|thumb|Solnedgang over Saint Paul's Bay.]]

På Malta holdt Paulus seg skjult i en grotte ved Melita, men skal samtidig ha konvertert flere maltesere til [[kristendom]]men. En betydningsfull mann på Malta var [[Publius av Malta|Publius]], den romerske guvernøren, som tok imot Paulus etter at han gikk i land. Paulus skal ha kurert Publius’ far fra [[dysenteri]], og av denne grunn lot Publius seg kristne og ble senere Maltas første biskop. Sankt Publius gjorde Malta til den første kristne nasjonen i vest, og en av de første i verden. Etter tre måneder skal havet igjen ha blitt seilbart, og lastet med gaver fra sine maltesiske venner dro Paulus videre til Roma og hans påfølgende [[martyrium]].<ref>[http://www.maltavoyager.com/history_stpaul.html Saint Paul]</ref>

Det er reist en kirke på det sted hvor Paulus etter tradisjonen skal ha helbredet Publius’ far, og etter mange ombygginger har stedet i dag en katedralkirke dedisert Sankt Paulus ved Mdina. Kristendommen spredte seg jevnt på Malta, men utøvelsen av religionen ble gjort i hemmelighet for å unngå forfølgelse. De store [[katakombe]]ne, blant annet ved Mdina, tjente som bønnerom og gravplasser. I årene [[305]]–[[311]] flyktet mange kristne fra Sicilia til Malta, men to år senere gjorde keiser [[Konstantin den store]] kristendommen til statsreligion.

Da keiser [[Theodosius den store]] døde i [[395]] ble Romerriket delt mellom hans sønner i en vestlig og en østlig del. Malta lå geografisk og politisk innenfor den vestlige delen, men kirken tilhørte den østlige delen, det senere [[Østromerriket|bysantinske imperiet]].