Redigerer Makrellstørje (avsnitt)

== Atferd ==
=== Leveatferd ===
[[Fil:Group of tuna.jpg|miniatyr|En tunfiskstim i en fiskefelle utenfor Sicilia]]
Makrellstørje lever [[pelagisk]], som regel ute på åpent hav, men kommer sesongmessig inn til kystene. Den er stort sett knyttet til de øvre vannlagene, grunnere enn 100&nbsp;m, men er tatt helt nede på 985&nbsp;m dybde. Arten foretar lange vandringer mellom [[gyte]]områder i varme hav og næringssøk i kaldere farvann.<ref name="fb" /> En norsk undersøkelse med merking av makrellstørje på [[Vestlandet]] der fisken kommer inn hver høst, viste at de fleste fiskene vandret i et fast årlig mønster fra [[Norskekysten]] til [[Labrador]], deretter til [[Kanariøyene]], til [[Middelhavet]] for å gyte, og deretter tilbake til Norskekysten, en tur på ca 45000 km.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Atlantic bluefin tuna tagged off Norway show extensive annual migrations, high site-fidelity and dynamic behaviour in the Atlantic Ocean and Mediterranean Sea|publikasjon=Proceedings of the Royal Society B: Biological Sciences|doi=10.1098/rspb.2024.1501|url=https://royalsocietypublishing.org/doi/10.1098/rspb.2024.1501|dato=2024-10-09|fornavn=Keno|etternavn=Ferter|etternavn2=Pagniello|fornavn2=Camille M. L. S.|etternavn3=Block|fornavn3=Barbara A.|etternavn4=Bjelland|fornavn4=Otte|etternavn5=Castleton|fornavn5=Michael R.|etternavn6=Tracey|fornavn6=Sean R.|etternavn7=Reimer|fornavn7=Theodore E. J.|etternavn8=Sundelöf|fornavn8=Andreas|etternavn9=Onandia|fornavn9=Iñigo|serie=2032|språk=en|bind=291|issn=0962-8452|pmc=PMC11461054|besøksdato=2024-10-09}}</ref>

Makrellstørja må alltid være i bevegelse for at nok [[oksygen]]rikt vann skal strømme gjennom [[gjelle]]ne. Hodet er for stivt til at den kan pumpe vann gjennom gjellene som de fleste andre fisker gjør. Hvis en makrellstørje må stå i ro, for eksempel om den blir fanget i et fiskegarn, dør den raskt av [[kvelning]].<ref>{{Kilde www
 |url=http://m.mediterranean.panda.org/about/marine/bluefin_tuna/an_amazing_fish/
 |tittel=An Amazing Fish
 |besøksdato=2014-02-02
 |utgiver=[[World Wide Fund for Nature|WWF]]
 |url-status=død
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20140220050129/http://m.mediterranean.panda.org/about/marine/bluefin_tuna/an_amazing_fish/
 |arkivdato=2014-02-20
 }}</ref>

Arten svømmer i [[stim]]er på 50&ndash;1000 fisk. Den lever av [[krepsdyr]], [[blekksprut]] og fisk som [[sild]], [[sei]], [[torsk]] og [[lyr]]. Makrellstørjene jager byttedyrene opp til overflaten der de omringes. Så farer størjene inn i stimene med byttedyr og svimeslår dem. Panseret på forkroppen beskytter størjene så de ikke skader hverandre.<ref name="p98" />

Selv om makrellstørjene er høyt oppe i de marine [[næringskjede]]ne, er de ikke egentlige [[Toppkonsument|toppredatorer]]. [[Seilfisker]], [[haier]] og [[tannhvaler]] jakter på dem, men få predatorer er i stand til å ta de største eksemplarene.<ref name="c83" />

Makrellstørjene i Middelhavet blir [[Kjønnsmodenhet|kjønnsmodne]] når de er 3&ndash;5&nbsp;år gamle med en gjennomsnittlig lengde på 103,6&nbsp;cm. Ved en lengde på 135&nbsp;cm er alle individene blitt kjønnsmodne.<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=A. Corriero m.fl.
| tittel=Size and age at sexual maturity of female bluefin tuna (''Thunnus thynnus'' L. 1758) from the Mediterranean Sea
| publikasjon=Journal of Applied Ichthyology
| utgivelsesår=2005
| bind=21
| nummer=6
| side=483&ndash;486
| doi=10.1111/j.1439-0426.2005.00700.x
| issn=1439-0426}}</ref> En hunn på 270&ndash;300&nbsp;kg kan gyte så mange som ti millioner egg i løpet av en sesong.<ref name="c83" /> Eggene flyter fritt i vannet og klekkes etter to døgn. Larvene er 3&ndash;4&nbsp;mm ved klekkingen.<ref name="p98" />

Ett år gamle fisker er omtrent 60&nbsp;cm. De første årene øker kroppslengden med om lag 20&nbsp;cm i året. Veksten fortsetter hele livet, men den årlige lengdeøkningen blir etter hvert mindre. Makrellstørje kan bli minst 35 år, og maksimal levealder er kanskje 50 år.<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=N. Santamaria m.fl.
| tittel=Age and growth of Atlantic bluefin tuna, ''Thunnus thynnus'' (Osteichthyes: Thunnidae), in the Mediterranean Sea
| publikasjon=Journal of Applied Ichthyology
| utgivelsesår=2009
| bind=25
| nummer=1
| side=38&ndash;45
| doi=10.1111/j.1439-0426.2009.01191.x
| issn=1439-0426}}</ref>

=== Svømmeatferd ===
Fisker flest bukter både kroppen og halen fra side til side når de svømmer. Hos makrellstørje og beslektede arter holdes derimot kroppen relativt stiv, og det meste av fremdriften skjer ved hjelp av halefinnen. [[Sene]]r overfører kraft til halefinnen fra musklene langs [[ryggsøyle]]n. Disse musklene arbeider [[Aerob forbrenning|aerobt]] og inneholder mye [[myoglobin]]. Dette er årsaken til at makrellstørje og andre tunfisker har rødt kjøtt.<ref name="block93" />

Svømmehastigheten er stor og en makrellstørje kan vandre ca. 100&nbsp;[[Nautisk mil|nautiske mil]] på ett døgn. Den maksimale hastigheten er langt høyere. Den største observerte hastigheten er 66&nbsp;km/t, men det er gjort beregninger som viser at maksimal hastighet kan være om lag 100&nbsp;km/t.<ref name="p98" />

Nyere beregninger har tatt hensyn til at farten vil bli begrenset av [[kavitasjon]]. Når halefinnen slår fram og tilbake, vil vanntrykket ved høye hastigheter lokalt bli lavere enn [[damptrykk]]et. Det oppstår da bobler, og farten kan ikke øke mer. Boblene kan også skade finnen. Disse beregningene antyder at maksimal svømmehastighet for akvatiske dyr ligger rundt 55&nbsp;km/t nær overflaten. Rapporter om høyere fart kan skyldes at dyrene er blitt dratt med i dragsuget fra observatørens fartøy. Makrellstørja har i motsetning til [[delfiner]] ikke [[nerve]]r i halefinnen og kjenner ikke de smertefulle kavitasjonsboblene. Det er funnet skader på størjer som kan skyldes kavitasjon.<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=G. Iosilevskii og D. Weihs
| tittel=Speed limits on swimming of fishes and cetaceans
| publikasjon=J. R. Soc. Interface
| utgivelsesår=2008
| bind=5
| nummer=20
| side=329&ndash;338
| doi=10.1098/rsif.2007.1073
| issn=1742-5662}}</ref>