Redigerer Majolika (avsnitt)

== Majolika utenfor Italia ==
I  følge visse definisjoner er bare det som alene den italienske sterkildsfajansen som skal kalles majolika. De italienske verkstedene fikk imidlertid svært stor innflytelse på 1500-tallet, og mange av kopiene med italienske arbeidere er vanskelig å adskille fra produkter tilvirket i hjemlandet.

Et majolicaverksted i [[Budapest]], med italienske krukkemakere hentet dit av [[Mathias Corvinus]] på sluten av 1400-tallet er den eldste majolikaproduksjonen utenfor Italia.<ref name="ReferenceA"/>

I [[Saint-Porchaire]] i Frankrike fremstilte man omkring 1525-1560 blyglasert leirgods av en finkornet, nesten hvit masse. Dekoren ble stanset og fylt av maleri i svart, rødt eller brunt. De mer påkostede karene ble utformet arkitektonisk og prydet med figural- eller groteskdekor. I Saint-Porchaire virket også [[Bernhard Palissy]], som skulle bli nyskapende innen majolikakunsten med sina naturalistiske motiv.

Alt først på 1500-tallet hadde enkeltforsøk med tinnglasur blitt gjort i Frankrike, fremst av innflyttede italienske keramikere, blant andre Girolamo dela Robbia. I 1556 åpnet Sebastiano Griffo fra [[Genova]] og Domenico Tardessir fra Faenza et majolikaverksted i [[Lyon]]. De fleste produkter fra disse italienske verksteder var dekorerte i Urbinostil. På 1580-tallet tilkom verksteder i [[Nantes]], [[Nîmes]] og [[Nevers]].
[[Fil:II._Deutsches_Apothekenmuseum_Heidelberg_Majolika_Renaissance_Gefäß_für_pharmazeutische_Substanzen.JPG|thumb|Deutsches Apothekenmuseum Heidelberg: Majolika Renessansebeholder for farmasøytiske substanser.]]
Også i Syd-Tyskland og Sveits ble det laget kopier av italiensk majolika. Foruten den rene kopiering av italiensk keramikk tilkom den såkalte [[Hafnerkeramikk]]en, relieffdekor med forbilder fra kopperstikk og tresnitt - fremst kakkelplater, men senere også kar av forskjellig slag.

Med [[Anabaptisme|anabaptister]], som i 1526 måte forlate Sveits, spredte den italienskinfluerte keramikken seg også til sørlige [[Mähren]]. Anabaptistenes antall økte senere med fluktninger fra Tyskland, Tyrol og Holland, senere også Italia. De eldste karformene viser en tydelig innflytelse fra den italienske keramikk i Faenza.