Redigerer Maja Melandsø (avsnitt)

== Tilbake i Norge ==
[[Fil:Konsul Knudtzons g 7-9 Langv 6 Kristiansund.jpg|thumb|Boliger for Kristiansund Boligbyggelag (1949){{Byline|T. Carlsen}}]][[Fil:Slagghaugene Røros.jpg|thumb|Skisse av slagghaugene ved Røros.<br />M. Melandsø (1981)]]
I 1939 var ekteparet Melandsø/Kaul i Norge for å døpe datter nummer fire, da Tyskland invaderte [[Polen]] og [[andre verdenskrig]] brøt ut. De tre andre døtrene ble hentet fra Berlin, og familien bosatte seg i Trondheim. Fra da av og i mange år fremover hadde Melandsø og familien store problemer som følge av at hun var gift med en tysk mann. Dette førte til at hun i 1946 måtte ta ut skilsmisse, for å få tilbake sitt norske [[statsborgerskap]] og dermed [[Oppholdstillatelse|oppholds-]] og [[arbeidstillatelse]] i Norge. 

Kaul ble sendt ut av landet i 1947, og Melandsø var alene om å forsørge seg selv og de fem døtrene.<ref name="Kaul" /> De flyttet til [[Kristiansund]], som nærmest var rasert av [[Bombingen av Kristiansund|det tyske luftangrepet i april 1940]] og hadde stort behov for arkitekter under gjenoppbyggingen. I Kristiansund var hun først ansatt hos arkitekt Austigard i rundt ett år. Deretter hadde hun [[Arkitektyrket i Norge#Privatpraktiserende arkitekt|egen praksis]] i nesten ti år og fikk flere større oppdrag, og var en av dem som satte sitt preg på Kristiansund sentrum, [[gjenreisningsbyen]]. Hun var, ifølge Findal, den første kvinnelige arkitekten som arbeidet fra hjemmekontor.<ref name="Findal 101" /> I Kristiansund tegnet hun blant annet det såkalte Løvoldbygget, med Svaneapoteket; egen bolig med kontor – og en større leiegård for Kristiansund Boligbyggelag. 

I 1956 flyttet Melandsø og døtrene igjen til Trøndelag. Hun fikk tilbake Haugmarka, hjemmet i [[Malvik]] som [[Direktoratet for fiendtlig eiendom]] hadde [[Konfiskasjon|konfiskert]], og begynte å arbeide hos Fylkesarkitekten i Sør-Trøndelag. Her fikk hun en variert praksis. Hun tegnet både herredshus, aldershjem, helsehus, skole og boliger. 

I perioden 1961–1963 bodde og arbeidet hun i Sverige, blant annet hos arkitekt Karl W. Ottesen.<ref name="Kaul" /> Deretter etablerte hun egen praksis i Trondheim. Hun hadde alltid vært opptatt av å utforme gode og rimelige boliger. Like etter krigen hadde hun til og med utviklet et typehus, «Maja-huset», men dette ble aldri satt i produksjon.<ref>Årstallet for Maja-huset er oppgitt til 1947 i Seip (1983) og til 1960-tallet i Stang (2010)</ref> Fra 1960-årene og fremover tegnet hun også flere boliger, i tillegg til andre bygningstyper. 

Hun engasjerte seg i kulturminnevern, både når det gjaldt bevaring av slagghaugene og Småsetran ved [[Røros]], og områder av Malvik, der hun bodde store deler av sitt voksne liv. Hun var et engasjert menneske og skrev flere artikler og debattinnlegg, både i ''Arkitektnytt'' og dagsaviser, ofte med egne illustrasjoner. 

Maja Melandsø arbeidet som arkitekt i 50 år. Hun var hele livet opptatt av funksjonalistisk arkitektur, men tegnet på brukernes premisser;<ref name="Findal 101" /> «''hus til å arbeide i, hus til å bo i''».

Tegningsarkivet etter Melandsø er donert til [[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design#Arkitekturmuseet|Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Arkitektursamlingen]].