Redigerer Magnussønnenes saga (avsnitt)

===== Sigurd og Øystein som samkonger =====
[[Fil:Magnussonnenes saga 5 - G. Munthe.jpg|mini|''Kong Øystein bygger'' - G. Munthe]]
Sigurd reiste hjem samme år. Broren Øystein hadde vært opptatt av å bygge landet mens Sigurd var på reise. Øystein skal ha vunnet [[Jemtland]] og bygget flere kirker.<ref>Snorre, ''Magnussønnenes saga'', kap. 15</ref> I [[1115]] døde Olav av sykdom, bare 17 år gammel.<ref>Snorre, ''Magnussønnenes saga'', kap. 18</ref> 
Snorre forteller også en historie om [[Borghild Olavsdatter]], en vakker kvinne fra bygden Åmord, dagens [[Borge (Østfold)|Borge]] i [[Østfold]]. Snorre fremstiller det som om brødrene Sigurd og Øystein var rivaler om Borghilds gunst, men det ble Sigurd som vant, og han tok Borghild til [[frille]]. Sammen fikk de sønnen Magnus, som senere ble kong [[Magnus Blinde]].<ref>Snorre, ''Magnussønnenes saga'', kap. 19</ref> Sigurds kone var derimot [[Malmfrid Mstislavsdatter|Malmfrid]], datter av den russiske storfyrsten [[Mstislav I av Kiev]].<ref>Snorre, ''Magnussønnenes saga'', kap. 20</ref> Øystein var gift med [[Ingebjørg Guttormsdatter]], som han hadde datteren Maria med.<ref>Snorre, ''Magnussønnenes saga'', kap. 16</ref> Maria ble senere mor til opprørskongen [[Olav Ugjæva]].

Snorre fremstiller Øystein og Sigurd som svært ulike. Øystein skal ha vært glad og snakkesalig, mens Sigurd var fåmælt og lite vennlig. Snorre beskriver en episode der de to brødrene kranglet om hvem som var flinkest og hvem som hadde gjort mest for landet. Stemningen mellom dem skal ha vært dårlig, men de holdt fred med hverandre så lenge de levde.<ref>Snorre, ''Magnussønnenes saga'', kap. 21</ref> Trolig oppholdt de seg mest i hver sine landsdeler; Øystein i [[Trøndelag]] og Sigurd på [[Opplandene]] og i [[Viken (historisk område)|Viken]]. I 1123 døde Øystein på [[Hustad]] i [[Romsdalen]], og Sigurd ble enekonge.<ref>Snorre, ''Magnussønnenes saga'', kap. 23</ref> Han ble imidlertid utsatt for en trussel mot kongedømmet sitt et par år senere, da [[Harald Gille]] kom fra [[Irland]] og påstod han var Sigurds bror. Snorre lar Sigurd ha en drøm som skal varsle Haralds ankomst. Harald var villig til å ta [[jernbyrd]] for å bevise farsætten sin. Han bestod prøven, og Sigurd anerkjente ham som sin bror, men fikk Harald til å love at han ikke skulle kreve kongsnavn så lenge Sigurd og sønnen Magnus levde.<ref>Snorre, ''Magnussønnenes saga'', kap. 25-26</ref> Magnus likte dette dårlig.

I de siste kapitlene lister Snorre opp Sigurds mange bragder. Han skal ha bygget opp byen [[Konghelle]], og reist en korskirke der kalt Kastellekirken. Her oppbevarte Sigurd flisen av det hellige kors og en [[altertavle]] han hadde fått fra [[Hellas]]. Sigurd døde i [[Oslo]] i 1130, og ble begravet i [[Hallvardskirken]]. Etter hans død ble sønnen Magnus tatt til konge. Sigurds regjeringstid får godt omdømme av Snorre, idet han avslutter sagaen med å si at «hans tid var god for landsfolket, det var da både gode år og fred»<ref>Snorre, ''Magnussønnenes saga'', kap. 32-33</ref>