Redigerer Magnus Beringskjold (avsnitt)

== Arrestasjon og fangenskap ==
[[Fil:Kastellet,_Copenhagen_269.jpg|thumb|[[Kastellet (København)|Kastellet]] i [[København]], fengselet.]]
Til sist ble han angitt for [[høyforræderi]] av sin yngste sønn og svigerdatteren, og arrestert i juni 1781 i Næstved, der han bodde på [[Rønnebæksholm]] som han hadde kjøpt i 1777.<ref>Bech, Claus; Jensen, Hans: «Magnus Beringskjold» i ''Dansk Biografisk Leksikon'' på lex.dk. Hentet 23. januar 2023 fra [https://biografiskleksikon.lex.dk/Magnus_Beringskjold]</ref> Han satt i fengsel i [[Kastellet (København)|Kastellet]] i [[København]], hvor også Struensee hadde sittet. Etter dansk lov skulle han vært stilt for en ordinær [[domstol]], men Guldberg ville nå til bunns i saken med en så «nederdrektig og farlig mann». De neste tre månedene viet Guldberg til egenhendig å oppspore og granske Beringskjolds papirer. Hans rapport var så forutinntatt og negativ til fangen at regjeringens øvrige medlemmer forlangte nedsatt en uhildet kommisjon til å dømme i saken. Anklagene mot Beringskjold var:
* Troløshet mot kongen.
* Opprørske utsagn og trusler mot regjeringen.
* «De grueligste anslag» mot regjeringen og kongens person.
Noe fellende bevis ble likevel ikke funnet, men kommisjonen mente han hørte til de «''for landet farlige borgere som det alminnelige beste og den offentlige orden fordrer måtte hele sin levetid holdes i nøye [[forvaring]]''». Men kommisjonen henstilte også at den dømte skulle ha «''lemfeldig behandling, god pleie og bekvemmelighet i sin arrest''». Regjeringen bevilget 600 rigsdaler til Beringsjolds underhold, og i Kastellet levde han bra, med Guldbergs ord «''ikke i noe hull settes, men i et luftig kammer''», skjønt under «''den allernøyeste forvaring og skarpeste oppsyn''». Han fikk bruke kniv og gaffel når offiserene var til stede, og med dem spilte han kort. Han fikk bøker å lese, men hadde skriveforbud. Ettersom han ikke overholdt dette, ble han atter en gang fratatt kammerherrenøkkelen. Guldberg visste at fangen satt bak dobbelte dører med store låser og jerngitter i vinduene, men urolig kjente han seg likevel og la derfor en felle, hvor en offiser overbeviste Beringskjold om at man ønsket hans egen fremstilling av saken. Fangen grep pennen, og utmalte i et skriv sitt hat til Guldberg, som imidlertid ble avsatt før han rakk å reagere. Nå overtok [[Frederik VI|kronprins Frederik]] styret, og han aktet ikke å sette Beringskjold på frifot.<ref>Einar Sigmund: Konger og eventyrere (s. 114-15)</ref> 

Etter fire år i Kastellet ble han forflyttet til [[Bergenhus festning]] hvor han satt i elleve år og disponerte stue, soverom og kjøkken, samt to rom til tjeneren og to-tre piker. Han fikk bevege seg fritt på festningsområdet, hadde skrivesaker og skrev mye. Likevel var han støtt misfornøyd, havnet også i [[slagsmål]] med medfanger,  og i 1795 søkte kommandanten om å forflytte ham til [[Munkholmen]], ellers måtte han selv søke om avskjed, «''at jeg ikke skulle underkastes slik skjebne som salig generalløytnant von Fasting, der formedelst Beringskjolds kabaler endte sine dager for tidlig''.» Kronprins Frederik foreslo da at fangen kunne sendes til [[Kongsvinger festning]]; men der var det for lite plass til en så krevende fange. Beringskjold søkte om å få bo som fri mann i [[Bergen]], men det ville ikke regjeringen høre om. I stedet fikk han lov å bo som fri mann i Stavanger - men dit ville han ikke. Han slo seg helt vrang, men i 1796 lyktes det å transportere ham dit.<ref>Einar Sigmund: Konger og eventyrere (s. 116-17)</ref> Som statsfange plaget han både medfanger og voktere. I Stavanger døde han den 7. april 1804, over 80 år gammel, hvoretter han ble begravet i [[Stavanger domkirke]].<ref>[http://www.denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Samfund,_jura_og_politik/Opdagelsesrejsende/Eventyrer/Magnus_Beringskjold ''Magnus Beringskjold'', Den store danske. Besøkt 1. oktober 2015]</ref>