Redigerer Magmatisk bergart (avsnitt)

== Dagbergarter (vulkanske eller eruptive bergarter) ==
{{Utdypende|Dagbergarter}}
Hos dagbergartene har [[magma]]et størknet oppe på jordens overflate. [[Temperatur]]en sank hurtig og [[trykk]]et var lavt i forhold til det trykk dypbergartene ble utsatt for. Avkjøling har skjedd hurtig over svært kort tid, og strukturen ble ofte ganske finkornet. Bergarten har ikke hatt tid på seg til å utvikle særlige krystaller, derfor ligger krystallene sjeldent i et organisert mønster ([[Steinbrudd#Ord og uttrykk|krystallstruktur]]), de har ofte ulik størrelse og er ofte små. [[Steinbrudd#Ord og uttrykk|Kløven]] er ikke lik i alle retninger. Bergarten er et umiddelbart resultat av en vulkansk aktivitet.

Under erupsjon av lava avgis gass og væske, og ofte reagerer lavaen med de bergartene som den presser seg igjennom før den spruter opp i luften eller vannet over. Derfor har dagbergarter lokale navn eller navn som gjenspeiler struktur eller sammensetning til bergarten.

De vanligste dagbergartene, med tillegg av viktige typer i Norge, er:
* [[Basalt]] - som er lavasteinen til gabbro
* [[Ryolitt]] - som er lavasteinen til granitt
* [[Dakitt]] - som er kvarts-rik andesitt, alternativt lavesteinen til tonalitt
* [[Trakytt]] - som er den rene lavasteinen til syenitt
* [[Fonolitt]] - som er den alkali- og nefelinholdige lavasteinen til syenitt 
* [[Andesitt]] ([[porfyritt]]) - som er lavasteinen til dioritt
* [[Porfyr]] - som kan bestå av ulike bergarter
* [[Rombeporfyr]] - som kan bestå av ulike bergarter
* [[Foiditt]] - som inneholder minst 60 % feltspatoider

Basalt er den vanligste gangbergarten globalt, særlig i havbunnsskorpa samt på land i blant annet [[USA]], [[Grønland]], [[Island]], [[Irland]], [[Etiopia]] og [[India]]. Den finnes også i [[Oslofeltet]] ved [[Krokskogen]] og [[Holmestrand]]. I Trøndelag er basalten blitt omdannet til [[grønnstein]]. I Norge finnes rombeporfyr i vulkanske rørgang-forekomster i [[Oslofeltet]], nærmere bestemt [[Kolsås]] og spredt i Oslo by.