Redigerer Macabebe-speiderne (avsnitt)

==Spanjolenes støttespillere==
Macabebene hjalp spanjolene med å kolonisere resten av de filippinske øyer. De var også støttetropper under [[Spania]]s koloniseringsekspedisjoner til land som [[Vietnam]], [[Kina]], [[Thailand|Siam]] og [[Malaccahalvøya]]. 

I 1603 tok tropper fra Pampanga del i en militæroperasjon mot kinesere som gjorde opprør. Det endte med at spanjolene massakrerte store deler av den kinesiske befolkning i og rundt Manila.{{tr}} Noen pampangeñoer ble på grunn av sin innsats deretter utnevnt til kapteiner i den spanske hær.{{tr}}

Fra da av og frem til spanskeveldets avslutning, var det alltid minst én pampangeñoavdeling tilknyttet de spanske styrker.{{tr}} På 1600-tallet var den med på å bekjempe nederlenderne, og med på den kortvarige spanske okkupasjon av [[Molukkene]].  Den var også med på å nedkjempe en oppstand på øya [[Panay]] i [[Visayas]]. 

Uten macabebenes militære innsats ville muligens spanjolene ikke klart å stå i mot angrepene fra sine nordeuropeiske protestantiske kolonistrivaler, [[Nederland|nederlenderne]] og engelskmennene. Minnet om seieren ved La Naval feires i dag ikke bare i Manila, men også i Pampanga.{{tr}} 

Et kongelig dekret av 1636 beordret en «pasifisering» av [[Mindanao]]. To store kompanier bestående for det meste av filippinere fra Pampanga og [[Cebu]] inngikk de en styrken som dro avsted under ledelse av generalguvernør [[Sebastian Hurtado de Corcuera]]. Styrken seilte avsted i elleve store skip med 760 spanske infanterister fordelt på syv kompanier.{{tr}} De benyttet [[Zamboanga City|Zamboanga]] som base og fikk grundig trening, og ble rettledet om forholdene av to høvdinger, Datu Suksukan av Zamboanga og Datu Piatong for lutaosene.

I 1640 deltok pampangeñoene i nok en operasjon mot kineserne. Under ledelse av Francisco Laksamana (en etterkommer av Lakan Duka) nedkjempet 4&nbsp;000 pampangatropper i spansk tjeneste de kinesiske opprørere i åsene ved [[Antipolo]],{{tr}} og berget dermed Manila. Som anerkjennelse for sine bragder ble han gjort til kommandør for Fort Santiago i Manila – for 24 timer. Denne gesten var den største militære heder spanjolene noensinne skulle gi en filippiner i hele koloniperioden.{{tr}}

På 1700-tallet kjempet pampangeñoene til stadighet mot muslimer som herjet kystene i Visayas og annet steds, og gjorde også en stor innsats mot de invaderende britiske styrker. Særlig kjent er de for et raid bak de britiske linjer, under Francisco Manalastas, som var viden kjent for sitt vågemot.{{tr}} Selv om de ikke nådde sitt mål å ta livet av den britiske general William Draper, fikk de med bare pil og bue og lanser utrettet stor skade der de angrep briter bevæpnet med musketter og bajonetter.