Redigerer Maat (avsnitt)

== Maat som gudinne ==
[[Fil:BD Weighing of the Heart.jpg|thumb|400px|right|«Veiing av sjeler» framstilt i ''Anis-papyrusen'', det vil si skriveren Anis «personlige utgave» av ''[[Den egyptiske dødeboken]]'', et manuskript fra ca. 1250 f. Kr. Fra venstre ses menneskene Ani og hans hustru Tutu som trer inn i en forsamling av guddommer. I midten er [[Anubis]] som veier Anis hjerte mot Maats fjær, under oppsyn av gudinnene [[Renenet]] (Renenutet) og [[Meskhenet]], guden [[Shai]] og Anis egen [[Ba]]-[[sjel]]. Til høyre er uhyret [[Ammit]], som vil sluke Anis sjel om han blir funnet uverdig, mens guden [[Tot]] forbereder seg på å nedtegne dette. Øverst er gudene som opptrer som dommere: [[Hu]] og [[Sia]], [[Hathor]], [[Horus]], [[Isis]] og [[Nefthys]], [[Nut]], [[Geb]], [[Tefnut]], [[Shu]], [[Atum]] og Ra-Horakhti.]]
Maat var [[gudinne]] for harmoni, rettferdighet og sannhet, representert som en ung kvinne.<ref>Armour, Robert A. (2001): ''Gods and Myths of Ancient Egypt''. American University in Cairo Press. ISBN 978-977-424-669-2.</ref> Hun var framstilt sittende eller stående, holdende et [[septer]], symbolet på makt, i sin ene hand og en ankh, symbolet på evig liv i den andre. Tidvis er hun avbildet med vinger på hver arm eller som en kvinne med strutsfjær på hodet.<ref>Budge (1976): The Gods of the Egyptians, bind 1, s. 416</ref> Avbildninger av Maat som en gudinne er nedtegnet fra så tidlig som [[Det gamle rike i Egypt|det gamle rike]] (ca. 2680 til 2190 f.Kr.).<ref>Redford, Donald B. (2003): ''The Oxford Essential Guide to Egyptian Mythology'', Berkeley, ISBN 0-425-19096-X, s. 190</ref>

Solguden [[Ra (gud)|Ra]] kom fra den skapelsen opphavelig jordhaug etter at han hadde plassert sin datter Maat i stedet for Isfet (kaos). Kongen arvet plikten å sikre at Maat forble på sitt sted og de er med Ra sagt å «leve på Maat». Farao [[Akhnaton]] (regjerte 1372-1355 f.Kr.) var den som i særdeleshet la vekt på konseptet i en slik grad, hevdet John D. Ray, at kongens samtidige så på det som intoleranse og fanatisme.<ref>Ray, John D. (2002): ''Reflections on Osiris'', Profile books, ISBN 186197 490 6, s. 64</ref> En del konger la Maat til sine egne navn, således ble referert til som «Herre av Maat»,<ref>Kemp, Barry J. (2005): ''100 hieroglyphs: think like an Egyptian''. ISBN 1-86207-658-8.</ref> eller ''Meri-Maat'' («elsket av Maat»). Da troen på [[Tot]] vokste i den egyptiske gudeverden og begynte å overta tidligere mytologiske forstillinger i [[Hermopolis]] om [[Ogdoaden]], ble det sagt at hun var mor av Ogdoaden og Tot var faren.

I [[Duat]], den egyptiske [[underverden]], ble det sagt at hjertene til de døde ble veid mot hennes prinsipp, framstilt som «Maats fjær», noe som symbolsk representerte Maats konsept i hallen til de to sannheter. Et hjerte som ble veid og bedømt som uverdig ble slukt av gudinnen Ammit og hjertets eier ble dømt til å forbli værende i Duat. Hjertet ble betraktet som det stedet hvor sjelen oppholdt seg. De med gode og rene hjerter (sjeler) ble sendt til Aaru. [[Osiris]] ble sett på som vokteren av portene til Aaru etter at han ble en del av den egyptiske gudeverden og forskjøv [[Anubis]] i Ogdoaden-tradisjonen.