Redigerer
M1 Karabin
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Egenskaper == === Ammunisjon === [[.30 Carbine|.30 Carbine-patronen]] er en rimløs versjon av den gamle .32 Winchester Self-Loading-patronen, men med nyere krutt som øker kraften med ca. 27 %. En standard .30 Carbine-kule veier 110 grains (7,1 g) og har en utgangshastighet på 610 m/s og en energi på 1 311 [[joule]] fra M1 karabinens løp. Sammenlignet er [[.30-06 Springfield]]-patronen i [[M1 Garand]] nesten tre ganger så kraftig, mens .30 Carbine patronen er dobbelt så kraftig som .[[.45 ACP|45 ACP]]-patronen i Thompson maskinpistolen.<ref name="George, John 1981 p. 3942">{{cite book|author1=George, John|title=Shots Fired In Anger|url=https://archive.org/details/shotsfiredinange0000geor|edition=2nd Revised & Enlarged|location=Washington, D.C.|publisher=National Rifle Association of America|isbn=978-0-935998-42-9|date=1981|page=[https://archive.org/details/shotsfiredinange0000geor/page/n421 394]}}</ref> Karabinen gir derfor bedre rekkevidde, presisjon og gjennomtrengningsevne enn maskinpistolen, samtidig som den veier halvparten og bruker lettere ammunisjon.<ref name="Rottman_Green">{{cite book|url=https://www.amazon.com/Green-Beret-in-Vietnam-1957-73/dp/B001W0SF22/ref=tmm_hrd_swatch_0?_encoding=UTF8&qid=&sr=|title=Green Beret in Vietnam: 1957–73|author1=Rottman, Gordon L.|publisher=Osprey Publishing|isbn=978-1-78200-051-8|date=20. juni 2012|page=41}}</ref> M1 karabinen plasseres mellom maskinpistol og [[automatgevær]] og regnes som en forløper til dagens [[Personlig selvforsvarsvåpen|personlige forsvarsvåpen]].<ref name="George, John 1981 p. 3943">{{cite book|author1=George, John|title=Shots Fired In Anger|url=https://archive.org/details/shotsfiredinange0000geor|edition=2nd Revised & Enlarged|location=Washington, D.C.|publisher=National Rifle Association of America|isbn=978-0-935998-42-9|date=1981|page=[https://archive.org/details/shotsfiredinange0000geor/page/n421 394]}}</ref> En annen nyhet var bruken av ikke-korroderende tennhetter for å forhindre skader på gassystemet, som ikke kunne demonteres i felt.<ref name="Dunlap">{{cite book|author1=Dunlap, Roy F.|title=Ordnance Went Up Front|publisher=R&R Books|date=1993|pages=240, 293–297|edition=1st|url=https://www.abebooks.com/servlet/BookDetailsPL?bi=30503157727&tab=1&searchurl=sortby%3D17%26tn%3Dordnance%2Bwent%2Bup%2Bfront&cm_sp=snippet-_-srp1-_-seller6}}</ref><ref name="Shore, C. 1988 pp. 191-195">{{cite book|author1=Shore, C. (Capt)|title=With British Snipers To The Reich|url=https://www.abebooks.com/9780935856026/British-Snipers-Reich-C-Shore-0935856021/plp|publisher=Lancer Militaria|date=1988|pages=191–195|quote=Small-statured men such as Capt. Shore and Sgt. [[Audie Murphy]] liked the carbine, as its small stock dimensions fit them particularly well.}}</ref> === Sikter, rekkevidde og nøyaktighet === M1 karabinen kom først med et enkelt sikte med to innstillinger: 150 og 300 yards (140 og 270 m).<ref name="FM23-7">{{cite web|url=http://www.ibiblio.org/hyperwar/USA/ref/FM/PDFs/FM23-7.PDF|title=BASIC FIELD MANUAL - U.S. CARBINE, CALIBER .30, Ml|date=20. mai 1942|publisher=War Department|format=FM 23-7|archive-url=https://web.archive.org/web/20230405200655/http://www.ibiblio.org/hyperwar/USA/ref/FM/PDFs/FM23-7.PDF|archive-date=5. april 2023}}</ref> Felttester viste imidlertid at siktet var utilstrekkelig, og i 1944 ble det erstattet med et justerbart sikte med fire innstillinger: 100, 200, 250 og 300 yards, samt vindjustering. På 100 yards (91 m) kan M1-karabinen oppnå grupperinger på 3–5 tommer (76–127 mm), som er tilstrekkelig for nærforsvar. Den har en maksimal effektiv rekkevidde på 300 yards (270 m), men kulefallet er betydelig etter 200 yards (180 m). Dermed er den praktiske rekkevidden omtrent 200 yards.<ref name="BAR">{{cite book|url=https://www.abebooks.com/9780873491785/Cartridges-World-Complete-Illustrated-Reference-0873491785/plp|author1=Barnes, Frank C.|title=Cartridges of the World|location=Iola, WI|publisher=DBI Books Inc.|isbn=978-0-87349-033-7|edition=6th|date=1997|pages=52,127}}</ref><ref name="Hogg_Gander_Jane's">{{cite book|url=https://books.google.com/books?id=w2vcMiH4J1MC|title=Jane's Gun Recognition Guide|author1=Hogg, Ian|author2=Gander, Terry|publisher=Harper Collins Publishers|date=20. september 2005|page=330|isbn=978-0-00-718328-9}}</ref> === Magasiner === M1 karabinen ble først levert med et rett 15 skudds magasin. Da M2 karabinen ble introdusert i oktober 1944,<ref name="rjmilitaria.com">{{cite web|url=http://www.rjmilitaria.com/m1carbine.htm|title=The M1 carbine – short history|publisher=RJ Militaria|access-date=29. oktober 2015|archive-url=https://web.archive.org/web/20230425135736/https://www.rjmilitaria.com/the-m1-carbine-a-brief-history/|archive-date=25. april 2023}}</ref> kom også et buet 30 skudds magasin, kjent som «bananmagasin».<ref name="Rottman_Marines">{{cite book|title=US Marine Corps 1941–45|url=https://ospreypublishing.com/us-marine-corps-1941-45|author1=Rottman, Gordon L.|publisher=Osprey Publishing|date=15. mai 1995|page=14}}</ref> Etter andre verdenskrig ble 30 skudds magasinet standard for både M1 og M2, selv om 15 skudds magasinet var i bruk helt til slutten av Vietnamkrigen.<ref name="Rottman_Green" /> Det mest brukte tilbehøret til M1 karabinen var en magasintaske som ble tredd over kolben og holdt to ekstra 15 skudds magasiner. Etter introduksjonen av 30 skudds magasinet, begynte soldater å tape to magasiner sammen, kjent som «[[jungelmagasin]]». For å erstatte tapemetoden lanserte hæren en metallklemme for å feste to magasiner sammen.<ref>{{cite book|title=The M1 Carbine|author=Leroy Thompson|page=57|isbn=978-1-84908-619-6|year=2011|publisher=Bloomsbury USA}}</ref> De tyngre 30 skudds magasinene passet dårlig i den originale M1 karabinens magasinholder, som var designet for 15 skudds magasinet. Dette kunne føre til at magasinet vippet, noe som svekket påliteligheten, eller falt ut. For å løse problemet ble eldre M1 karabiner utstyrt med type IV magasinholderen fra M2, som sikret bedre feste.<ref>{{cite web|url=http://forums.thecmp.org/showthread.php?t=5377|title=Carbine magazine catches|publisher=Civilian Marksmanship Program|date=januar 2010|access-date=10. februar 2016|archive-date=2016-06-30|archive-url=https://web.archive.org/web/20160630033944/http://forums.thecmp.org/showthread.php?t=5377|url-status=yes}}</ref> Tidlige rapporter viste også at soldater i kamp ofte forvekslet magasinutløseren med sikringen, noe som førte til at magasinet falt ut. Som løsning ble sikringen redesignet til en roterende spak.<ref name="M1_Warrior">{{cite magazine|url=http://www.gunsandammo.com/blogs/history-books/m1-carbine-americas-unlikely-warrior/|magazine=Guns & Ammo|title=M1 Carbine: America's Unlikely Warrior|author1=James, Garry|date=6. oktober 2014|quote=The M1 carbine (M1A1 shown) was one of America's most widely used arms in three major conflicts and a popular lend/lease item to Allied countries.|archive-url=https://web.archive.org/web/20230109173307/https://www.gunsandammo.com/editorial/m1-carbine-americas-unlikely-warrior/249858|archive-date=9 January 2023}}</ref> === Tilbehør === Opprinnelig hadde ikke M1 karabinen [[Bajonett (våpen)|bajonettfeste]], og soldater fikk ofte M3 kampkniv. På forespørsel ble karabinen modifisert i 1945 for å inkludere et bajonettfeste på løpet.<ref>{{cite web|url=http://www.rjmilitaria.com/m1carbineb.htm|title=Collecting The M1 carbine|publisher=RJ Militaria|access-date=29. oktober 2015|archive-url=https://web.archive.org/web/20230128111001/https://www.rjmilitaria.com/m1-carbine-collectors-guide/|archive-date=28. januar 2023}}</ref> Få slike karabiner nådde fronten før slutten av andre verdenskrig, men etter krigen ble mange M1 karabiner utstyrt med bajonettfeste under arsenaloppgraderingene. Ved Koreakrigen var dette standard, og nå er det sjeldent å finne en original M1 karabin uten bajonettfeste. M1 karabinen bruker M4 bajonetten, basert på M3 kniven, som senere inspirerte M5, M6 og M7 bajonettene. En versjon med foldestokk, M1A1, ble utviklet for fallskjermsoldater. Inland Division av [[General Motors]] produserte 140 000 av disse i 1942, først til 82. og 101. luftbårne divisjoner og senere til alle amerikanske fallskjermenheter og [[United States Marine Corps|marinekorpset]]. M1A1 stokken låses ikke i åpen eller lukket posisjon, men holdes på plass av en [[Fjærstift|fjærbelastet kam]].<ref name="rjmilitaria.com" /> Under restaurering ble M1 karabinene oppgradert med nye deler som magasinfeste, baksikte og bajonettløse løpsbånd. Mange halvautomatiske M1 karabiner ble også ombygd til helautomatiske M2 karabiner ved hjelp av konverteringssett som inkluderte modifisert avtrekkerhus og sikring for både halv- og helautomatisk skyting.<ref name="Firearm_ID">{{cite book|title=Cartridges and Firearm Identification|author1=Walker, Robert E.|publisher=CRC Press|edition=1st|page=254|isbn=978-1-4665-0206-2|date=2012-11-26}}</ref> Under krigen ble T23 (M3) [[flammedemper]] utviklet, men den ble først brukt på M3 karabinen. M2 karabintester førte også til en forespørsel fra hæren som resulterte i T13-rekylbremsen, godkjent i september 1945.<ref name="Ruth, Larry L. 1992 pp. 621-623">{{cite book|author1=Ruth, Larry L.|title=War Baby: The U.S. Caliber .30 Carbine, Vol. 1|publisher=Collector Grade Publications|isbn=978-0-88935-117-2|edition=1st Limited|date=1992|pages=621–623}}</ref><ref name="Dunlap" />
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 3 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:CS1-vedlikehold: Uheldig URL
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon