Redigerer Møre og Romsdal (avsnitt)

====Berggrunn====
Fjellgrunnen i fylket er dominert av hard gneisbergarter, med til dels næringsfattig sammensetning. Strukturen i berggrunnen skaper de mange sørvest/nordøstgående landskapsformene. I Eide og Fræna finnes den kalkrike bergarten [[marmor]]. Denne marmoren består et enkelt mineral, [[kalkspat]].<ref>Larsen (1977) s. 74</ref> Ved Larsnes, på Hustad og i Eide brytes marmor som brukes til jordbrukskalk, som tilslag ved produksjon av tremasse og papir, og som dekorativ stein ved husbygging. [[Giske kirke]] og Borgund [[kirke]] ble oppført med marmor fra området.<ref>Larsen (1977) s. 80</ref>
[[File:Romsdal, Isterdalen - no-nb digifoto 20150219 00174 NB MIT FNR 16466 (cropped).jpg|thumb|Elven [[Rauma (elv)|Rauma]] har gravd seg ned i de 50 meter høye sandterrassene ved [[Åndalsnes]] der [[Romsdalen]] og [[Isterdalen]] møtes i bred munning.]]
På Sunnmøre er det forekomster av [[eklogitt]] og [[olivin]]. [[Peridot]], en variant av olivin, er den mest verdifulle edelstein i Norge. Olivinstein er et verdifullt materiale og den knuses til sand til bruk i stålstøperier og til varmemagasinering. Stein utvinnes i [[Åheim]] og i [[Norddal]], den eksporteres og utgjør størstedelen av den olivinproduksjonen i Europa. Synlig olivinstein omdannes til [[serpentinitt]] som har en rød-brun farge og er ofte opphav til stedsnavn med «raud» eller «rød». I [[Bjørkedal]] finnes [[asbest]] sammen med olivinstein og i Åheim var det en periode kommersiell drift av asbestgruver. Kleberstein finnes ofte i tilknytning til de mest omdannede olivinforekomstene. Kleber har vært brukt blant annet til gryter og mange forekomster har vært utnyttet fra forhistorisk tid. [[Eklogitt]] finnes blant annet ved [[Ulsteinvik]]. I tilknytning til olivin finnes også bergarten [[anorthositt]] (som er nesten ren kalknatron-feltspat), blant annet ved Åheim.<ref>Larsen (1977) s. 84</ref> Det har vært drevet utvinning av jerntitan i liten skala flere steder, blant på Fiskå, på Rødsand og i Tafjord. [[Rødsand Gruber]] har vært i drift fra før 1900 og malmen er relativt fattig på jern, men med stort innslag av [[vanadium]] som er nyttig i visse legeringer. På [[Sjøholt]] ble det i 1873 brutt 1500 tonn jernmalm, og på [[Solnør]] antas det å være en reserve på 6 millioner tonn malm. På Averøya og Smøla ble [[kobber]] forsøkt utvunnet på 1700-tallet.<ref>Larsen (1977) s. 88-90</ref> Holmene i Moldefjorden består i stor grad av en skiferaktig bergart som ellers finnes i mest i Trondheimsfeltet og forekomsten ved Molde antas å henge sammen med Trondheimsfeltet gjennom folding.<ref>Larsen (1977) s. 86</ref> Surnadal er dominert av næringsrik grønnstein og glimmerskifer.<ref name="skogenimøre"/>