Redigerer Målfrid Grude Flekkøy (avsnitt)

== Barneombud ==
Målfrid Grude Flekkøy var fra 1981 til 1989 ansatt i det nyopprettede embetet som [[barneombud]] og bidro til å utforme stillingen. Hun bygget opp en ombuds-rolle uten sidestykke basert på hardt arbeid og faglig grundighet. Hun etablerte et lite, men solid kunnskapsmiljø basert på forskning, i tillegg til å utvikle en omfattende dialog med fagfolk og barna selv. Hun bidro til utvikling av barneforskningen i Norge og førte an i arbeidet for et totalforbud mot fysisk avstraffelse av barn, som i 1987 ble kronet med seier. Siden den gang har land etter land fulgt opp med forbud mot fysisk avstraffelse, inspirert av de nordiske landene. Hun bidro videre til å endre plan- og bygningsloven og til egne rikspolitiske retningslinjer knyttet til å vurdere hensynet til barnets beste.<ref>Marianne Borgen: "Målfrid Grude Flekkøy til minne", Ny Tid, 15. nov 2013, Anne Lindboe, Reidar Hjermann, Trond Waage, Trond-Viggo Torgersen, Marianne Borgen og Magne Raundalen: "Målfrid Grude Flekkøy", Aftenposten, 8. nov 2013 og "Målfrid Grude Flekkøy", snl.no og nbl.snl.no</ref> I 2013 foreslo likestillingsombud Sunniva Ørstavik å hedre henne med en paradegate i Oslo.<ref>Dagsavisen 29. nov 2013</ref>

Flekkøy stod for NOU 1983:4: «Pedagogisk-psykologisk rådgivningstjeneste» (Oslo, Universitetsforlaget). I 1985 ble hun styremedlem i SOS-barnebyer Norge og var i 1987-89 hovedredaktør for «Barn og foreldre» i 6 bind. I 1991 skrev hun «'Det er så urettferdig, altså!' Da barna fikk sitt eget ombud» sammen med journalist Tor Fretheim (Oslo, Aschehoug). Hun deltok aktivt i Norsk Psykologforening, og i  1998 var hun med å opprette et menneskerettighetsutvalg i foreningen for å styrke forholdet mellom menneskerettigheter og psykologisk kunnskap og virksomhet.<ref>Reidar Hjermann og Tove Beate Pedersen: «Minneord om Målfrid Grude Flekkøy», Norsk Psykologforening 14.11.2013</ref>

I 1986-89 var Flekkøy generalsekretær i den internasjonale organisasjonen for barne- og ungdomspsykiatri, International Association for Child and Adolescent Psychiatry and Allied Professions, (IACAPAP). Fra 1989 til 1991 arbeidet Flekkøy ved [[UNICEF]]s senter i Firenze, Italia, for å utbre ordningen med barneombud til andre land. Hun reiste internasjonalt og bidro til å opprette ombud bl.a. i [[Costa Rica]]. Hun skrev også, bl.a. «Working for the Rights of Children» (UNICEF, Firenze, 1990), «A Voice for Children» (UNICEF, London, Kingsley, 1991) og «Children's Rights,The Norwegian Ombudsman for Children: A Practical Experience» (Doctoral dissertation, Ghent University, 1993). I 1992 ble hun visepresident for Europa i Defence Children International og medarbeider i International Journal of Children's Rights. I 1998 ble hun leder for the Children's Rights Publications Foundation i Nederland. I 2006 ble hun utnevnt til æresmedlem i OMEP for sin innsats for barn.<ref name="Hvemerhvem" /><ref>Philip Veerman og Målfrid Grude Flekkøy: «Editorial», The International Journal of Children's Rights, 6: v-vi, 1998 og "Honorary members", worldomep.org</ref>  

Ved hennes død takket den norske regjeringen Flekkøy for hennes innsats for barn og unge både i Norge og internasjonalt, og UNICEF understreket at Flekkøy var et forbilde og en inspirator for hele verden for barns rettigheter.<ref>Merete Agerbak-Jensen: "Unicef: Flekkøy var et forbilde for hele verden", Utdanningsnytt 4. nov 2013, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet: "Til minne om Målfrid Grude Flekkøy", www.regjeringen.no 12. nov 2013.</ref>