Redigerer Lystrup (avsnitt)

== Adelsbrev i 1549 ==
Sammendrag av adelsbrevet I 1549 utstedte kongen av Danmark-Norge et adelsbrev som omhandlet Lystrup-slekten.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/3b9538c4414ac45b0860257828a3a3fb?page=125&searchText=lystrup|tittel=Norske Rigs-Registranter : tildeels i Uddrag. B. 1 : 1523-1571|besøksdato=2022-11-19|verk=www.nb.no}}</ref>

Første oppføring handler om første omtalte stamfaren til «Lystruperene» at lagmann Nils Lystrup får skjøte på noen gårder av kongen, pluss kongens andel av avgiften til kirken ([[tiende]]) i Hofs sogn.

Han får dette så lenge han sitter i embedet, mot å holde gårdene i drift.

Ifølge neste nevnelse har kongen adlet Nils Lystrup og hans etterkommere, og gitt han like privileger som riddere, og derigjennom gitt Lystrup tillatelse til å føre et adelsvåpen som anerkjennelse av og belønning for at han har tjent kongen trofast. Kongen forutsetter at både Lystrup og hans etterkommere vil fortsette med det i fremtiden.
{{sitat|Vaabenbrev til Nils [Lauritsson] Liudstrup [Lystrup]. Kongen har for Troskab og villig Tjeneste, som N. Liudstrup og hans ægte Børn og rette Afkom Riget herefter troligen gjøre, bevise maa og skulle, undt og givet ham og dem Frihed og Frelse, som andre Riddere og Svende have i Norge med Skjold og Hjelm, som er et tveskift Skjold, den øverste Part i Skjoldet er hvidt og den nederste Part sort, og i den øverste Part stande tre sorte Odde af en Stjerne, og i den nederste Part to hvide Odde af en Stjerne, og til Hjelmiegu en hvid Hjelm og 2 Vesel- horn paa samme Hjelm skakkede hvide og sorte, og mellem Hor- nene en femoddet Stjerne, de tre øverste Odde sorte og de to nederste hvide, ligerviis som i dette Brev malet stander.1 Dog Kongens og Kronens fri Bondegods og Kjøbstedsgods dermed uforkrænket i alle Maader. Ingen skal derfor hindre ham eller gjøre ham Forfang i nogen Maade. Kjøbenhavns Slot vor Frue Dag Visitationis (2 Juli) 1549. R. V. 525. Afskr. 300-301.|Avskrift av adelsbrevet fra kongen}}

{{sitat|Nils Lauritsson [Lystrup], Lagmand i Oslo, fik Brev paa dissc efterskrevne Gaarde og Kongens Part af en Kirketi- ende, som er Hof, Haagen, Eg, Villestad [Vivelstad], lig- gende i Hofs Sogn paa Hudrum i Agershuus Len, ligeledes Kon- gens Part af Kirketienden af samme Hofs Sogn, Alt at maatte beholde saalænge han er Lagmand og holder Godset ved Hævd og Magt.

Nils Lauritsson [Lystrup], Lagmann i Oslo, fikk brev på ovennevnte gård og kongens del av en kirketittel, som er Hof, Haagen, Eg, Villestad [Vivelstad], liggende i Hofs prestegjeld på Hudrum i Agershuus amt., likeså kongens del av kirketienden i sognet til samme hoff, alt skal beholdes så lenge han er lagmann og holder godset med rett og makt. Våpenbrev til Nils [Lauritsson] Liudstrup [Lystrup]. Kongen har for lojalitet og villig tjeneste, som N. Liudstrup og hans rettmessige barn og rettmessige etterkommere av riket trolig vil gjøre heretter, må og bør bevise, bortsett fra og gitt ham og dem frihet og frelse, som andre riddere og tjenere har i Norge med skjold og hjelm, som er et dobbeltskjold, øvre del av skjoldet er hvit og nedre del svart, og i øvre del står tre svarte punkter av en stjerne, og i nedre del to hvite punkter av en stjerne , og til hjelmen en hvit hjelm og 2 wesels horn på samme hjelm rutete hvit og svart, og mellom hornene en femspiss stjerne, de tre øverste odde svarte og de to nederste hvite, akkurat som i dette brevet malt står.1 Imidlertid er Kongens og Kronens frie bondestand og kjøpegods således intakt i alle henseender. Ingen må derfor hindre ham eller hindre ham på noen måte. Copenhagen Castle Our Lady Day Visitationis (2. juli) 1549. R. V. 525. Abbr. 300-301.|Avskrift av adelsbrevet fra kongen}}