Redigerer Lynghei (avsnitt)

===Beiting av sau, geit og ku===
Den gamle norske sauerasen, [[utgangarsau]]en, var egnet til denne driftsformen. Den eldste driftsformen er beskrevet fra enkelte øyer i Sunnhordland fram til tidlig på 1900-tallet. Denne driftsformen gikk ut på at sauene beitet ute året rundt. Nye saueraser ble innført på 1800-tallet, og selv om disse dyrene om vinteren bare ble sluppet ut på dagtid var stadig beitepresset mot lyngmarka stort nok til at landskapet ble holdt vedlike. [[Geit]]ehold var det også litt av tidligere, og geitene holdt også eineren nede. Også [[storfe]], [[ku]]er, beitet i lyngmarka om sommeren. Men kuene holdt seg i større grad nær melkeplassen, og bidro med beiting og gjødsling til at en del av lyngmarka hadde stort innslag av grasmark. Helårsbeiting er avhengig av at husdyra ikke må grave seg gjennom tykke snølag for å komme ned til beitemarka. På denne måten er snøen med på å avgrense lyngheilandskapet mot fjordområdene innenfor. Beiting er avgjørende for vedlikehold av lyngheilandskapet. Uten betydelig beiting eller jevnlig lyngbrenning, eller en tilpasset kombinasjon av beite og brenning, vil lyngheiene over tid forvandles til et landskap dekket av skog. Det er en utvikling som startet i 1960-årene og har utviklet seg stadig raskere.