Redigerer Luring (avsnitt)

=== Reven Renard ===
[[Fil:Reynard-the-fox.jpg|thumb|[[rødrev|Reven Renard]] som luringen, avbildet her i en barnebok fra [[1869]] ved Michel Rodange.]]
Den listige reven, kjent som [[rødrev|Reven Renard]], Reynard, Renart, Reinard, Reinecke, Reinhardus, Reynardt, Reynaerde og ved mange andre skrivemåter er en luringfigur som ble benyttet i mange antropomorfistiske fortellinger og dyrefabler i [[middelalderen]]s Europa, særlig [[Frankrike]]. Navnet er antagelig avledet fra [[germanske språk|germansk]]e ''Reginhard'', men selve figuren synes å ha hatt sin opprinnelse i fransk folkeminnefortellinger, skjønt en påvirkning fra [[Æsops fabler]] og de romerske Faudrus eller Fædrus-samlingene skal ikke utesluttes. En tysk klerk ved navn [[Nivardus]] skrev i [[1148]] et [[latin]]sk dikt ''Isengrimus'' hvor han omskapte en kort [[fabel]] til et langt [[satire|satirisk]] dikt om forholdene i samtiden, særlige munkevesenet. [[Ulv]]en [[Isengrim]] opplever mye og hvert dyr utgjorde bestemte dyder eller laster. Noe før, i [[1175]], hadde [[Pierre de Saint-Cloud]] skrevet en fransk versjon av denne fortellingen, ''[[Roman de Renart]]'', ''Reveromanen''. Her menes [[roman]] en tekst som er overført og omdiktet fra [[latin]] til [[fransk]], og ikke roman i den moderne betydning, og besto av [[novelle]]r på vers. Hovedpersonen er en [[rødrev]] ved navn Renart, og fortellingen ble så populær at Renart også ble et navn som betegnet rev (synonymt med ''goupil'' på gammelfransk).<ref>Togeby, Knud: «Europeisk litteratur» i ''Verdens litteraturhistorie'' bd. 2 (red. Beyer, Edvard et. al. Oslo 1971. Side 342</ref>

Renart har blitt tilkalt til hoffet til kong Edel, eller Leo, [[løve]]n, for å forsvare seg mot anklager som er blitt rettet mot ham av ulven Isengrim. Andre menneskelignende dyr er [[Bjørnefamilien|bjørn]]en Bruin, [[esel]]et Baldwin, og [[katt]]en Tibert som alle forsøker å overliste hverandre. Fortellingene er alle satirer mot [[aristokrati]]et og presteskapet, noe som gjør Renart til bondestandens helt, eller luring, men først og fremst er fortellingene parodier på [[Høvisk litteratur|de høvisk romanenes]] kjærlighetsskildringer.

En fortelling som representerer luringtemaet er når Renard besøker ulvehulen hvor Isengrims ulvehustru Hersant er alene hjemme. Hos Nivardus er hun den trofaste hustru, men hos Saint-Cloud blir hun forført av reven, noe som skaper ondt blod mellom reven og ulven. Ulven Isengrim stevner Renard for kongens hoff, anklaget for hor, og hele hoffet blir spurt om deres mening.