Redigerer Lurøy (avsnitt)

==Historie==
[[File:Nygaard.jpg|thumb|left|Bauta med bronsereliff av motstandsmannen [[Herluf Nygaard]]]]
Kommunen ble opprettet i 1837.  

Ved møte på Lurøy tingsted ble det i 1775 vedtatt etablering av omgangsskole i [[Rødøy]] prestegjeld, der Lurøy var en av fire fjærdinger, og hadde sine årlige runder fra 1780 til 1891, avbrutt av nybygd fastskole på Snertneset, Onøy (1847–1860).  Ny barneskole tilkom i 1965 og ungdomsskole i 1976.

[[Helgelandsskjelvet 1819|Lurøyskjelvet]] er et [[jordskjelv]] i [[1819]] som strakte seg fra Lurøy til svenskegrensen. Det regnes som det sterkeste jordskjelvet i Norge i historisk tid frem til [[jordskjelvet på Svalbard den 21. februar 2008]].

Lurøy ble eget prestegjeld i 1823.  Kirka er et ankerfeste og kulturminne i kommunen, og kirkestedet hvor kirka er plassert, har vært det samme siden den første kirke ble satt opp her en gang på [[1400-tallet]]. Dagens kirke er en korskirke fra 1812, den sjette eller syvende kirke på dette sted, og kommunens [[tusenårssted]].

Stormannen Mikkelborg bodde på [[Lurøy Gård]] allerede på [[1500-tallet]], et eierskap som har vært delt med [[slekt]]en etter [[Petter Dass]].  «Gamlehagen» på Lurøy Gård utviklet seg i 1740-1900 og viser en overraskende [[renessanse]]stil, som i dag utnyttes i turistøyemed.

Under [[andre verdenskrig]] var motstandsmannen [[John Kristoffersen]] aktiv i den såkalte «Lurøyaffæren», som hadde sin base på nordre Onøy. Tyskerne bygde dessuten [[Grønsvik hærkystfort]] like nord for Stokkvågen, som et ledd i forsvaret av fjordinnløpet til [[Mo i Rana]]. [[Fiskerkommune]]n fikk i 1988 eget [[kystlag]], som hver [[pinse]] arrangerer «Kystlagsdagene».  Kystkvinnebautane ble reist i 1995, til minne om en viktig ressurs i et typisk fiskersamfunn.  I dag er fremdeles [[primærnæring]]ene sentrale.  Lurøy frembrakte en av de tidligste laksefarmer, og [[akvakultur]] antas å forbli en økende næring.