Redigerer Ludvig IX av Frankrike (avsnitt)

=== Ludvig IX' styre===
Den [[27. mai]] [[1234]] giftet Ludvig seg med [[Margrete av Provence]] ([[1221]]&ndash;[[21. desember]] [[1295]]), søster av [[Eleanor av Provence|Eleanor]], hustruen til kong [[Henrik III av England]]. Ludvigs yngre bror var [[Karl I av Sicilia]] ([[1227]]&ndash;[[1285]]) som han utnevnte til hertug av [[Anjou]], og dermed skapte det andre [[Angevin|Huset Angevin]].

Ludvig gjorde slutt på [[Albigenserkorstoget]] i [[1229]] etter å ha signert en avtale med hertug [[Raymond VII av Toulouse]] som renvasket den sistes far, [[Raymond VI av Toulouse]], for beskyldningen om ha drept en predikant på misjon for å konvertere [[Katarer|katarene]].

Ludvig IX levde et fromt og asketisk liv, uten bigotteri. Han var upartisk og overbærende i sin rettspraksis, sto fast på den enkeltes rett, fra konge til bonde; en skarpsindig og troverdig statsmann; en fredens mann og en tapper soldat. Hans audienser ble berømte; de var åpne for alle og ble holdt under en eik i skogen i Vincennes. Kongen var ikke for stor på det til å besøke de syke og fattige i deres egne elendige hjem. Han vasket også tiggernes føtter, og daglig bespiste han hundre fattige.<ref name="katolskLudvigf">[[Per Einar Odden]]: [http://www.katolsk.no/biografi/ludvigf.htm Ludvig den Hellige av Frankrike] katolsk.no, lest 30. juni 2020</ref>

Da en av hans flamske adelsmenn hadde hengt tre barn for ulovlig jakt på harer i sin skog, fengslet Ludvig ham og nektet ham retten til å bli dømt av sine likemenn, siden de trolig ville ha støttet hengningene. I stedet ble han stilt for den ordinære domstolen, som dømte ham til døden. Kongen sparte hans liv, men ila ham en bot så stor at størstedelen av hans eiendom gikk med. Disse pengene brukte kongen til religiøse og veldedige formål. Noen ganger kunne hans hoffmenn klage over at han brukte så mye tid i bønn. Han svarte at de tilbrakte mye mer tid med gambling og jakt.<ref name="katolskLudvigf" />

Hver morgen gikk Ludvig til messe, under kappen bar han fransiskanerdrakt som tertiar. Han pisket seg selv metodisk for å døyve sin sterke og veldokumenterte appetitt på sex, mat og lystbetont prat. Han brakte karteuserne til Paris og ga dem palasset Vauvert. Han reformerte det franske rettsvesenet og forbød for eksempel rettslige tvekamper og utbytting av de vergeløse. I 1230 forbød han all åger og ville ikke en gang tillate jødene, som til da hadde vært fritatt for forbudet, å fortsette med den praksisen. I 1263 gjorde han gjennom en myntreform Frankrike til den mektigste staten i Europa.<ref name="katolskLudvigf" />

Ludvig stilte begge tiggerordenene, [[fransiskanerne]] og [[dominikanerordenen|dominikanerne]], under sin beskyttelse, og tiggermunker som de hellige [[Thomas av Aquinas]] og [[Bonaventura]] var gjester ved hans bord. En gang da Thomas var gjest ved kongens bord, falt han i tanker og glemte omgivelsene fullstendig. Til alles forskrekkelse slo plutselig den digre munken (han hadde blitt svært korpulent med årene) neven i bordet og erklærte: «Det var slutten på [[manikeerne]]s kjetteri!» En vennlig irettesettelse fra hans prior ble fulgt av broder Thomas' unnskyldning. Kongen syntes ikke å reagere, og øyeblikkelige kom det en skriver til for å notere ned hans argumenter.<ref name="katolskLudvigf" />

==== Korstog ====
Ludvigs fromhet og vennlighet for de fattige ble meget feiret. Han dro på [[korstog]] to ganger, i [[1248]] ([[Det syvende korstoget]]) og deretter i [[1270]] ([[Det åttende korstoget]]). Begge korstogene ble store katastrofer. Etter innledende suksess i sitt første forsøk ble hæren hans møtt med en overveldende motstand av den [[Egypt|egyptiske]] hæren og landets innbyggere. I [[1249]] ble Ludvig beseiret og satt i fangenskap i [[Mansoura]] i Egypt. Han og hans folk ble deretter løslatt ved at den franske hæren overga seg og for en stor pengeutbetaling.

'''Død:''' Kong Ludvig døde i nærheten av [[Tunis]] på sin siste ekspedisjon. Dødsårsaken har tradisjonelt blitt antatt å være på grunn av utbruddet av en [[pest]], men moderne historikere mener at årsaken heller var [[dysenteri]].

Ludvig IX ble etterfulgt av sin sønn, [[Filip III av Frankrike]].

En del av innvollene hans ble begravd i Tunis. En gravstein over dette står fremdeles. Andre deler av ham ble fraktet i en urne og plassert i basilikaen i [[Monreale]] nær [[Palermo]], hvor den fortsatt står. Selve liket ble tatt med, etter et kort tid i basilikaen [[San Domenico (Bologna)|San Domenico]] i [[Bologna]], til Frankrike og begravd ved det kongelige franske gravstedet på [[klosterkirken Saint-Denis|Saint-Denis]]. Hans gravstein i Saint-Denis er et praktfullt forgylt messingmonument som ble formgitt på slutten av [[1300-tallet]]. Det ble smeltet ned i løpet av [[hugenottkrigene|den franske religionskrigen]], også kalt for hugenottkrigen, og da forsvant også kongens lik. Kun en finger ble reddet og den blir oppbevart i Saint-Denis.