Redigerer Ludvig Holgersen Rosenkrantz (avsnitt)

== Baroniet Rosendal ==
Da svigerfaren døde i januar 1661, ble Ludvig en av Norges rikeste menn; i 1676 ble han nevnt som den nest rikeste i Norge. I 1661 begynte han å bygge sitt herresete på Hatteberg, og da det sto ferdig i 1665, hadde det kostet så mye at han måtte selge jordegods for å greie gjelden. Det ble sagt om han at han var en dårlig økonom og stadig i pengeproblemer, selv om han eide stort jordegods og hadde gode [[embede]]r.

Slottet og godset var egentlig for små til å kvalifisere til [[baron]]i, men i 1678 opphøyet kong [[Christian V]] likevel en stor del av godset til [[friherre]]skap eller baroni under navnet [[Baroniet Rosendal]]. Hatteberg var [[hovedgård]] og gårdene [[Mel (Rosendal)|Mel]] og [[Seim (Rosendal)|Seim]] [[setegård]]er, dessuten var det flere underliggende ukedags- og strøgods. Baroniets samlede skyld var på 231 låper, 3 spand og 10 merker smør, lik 579 tønner og 3 kvarter [[hartkorn]].{{tr}} Kongens betingelser var at baroniet bare skulle gå i arv i mannslinjen og ikke kunne  pantsettes eller selges.