Redigerer Louis Duchesne (avsnitt)

===Forsker===
Han fikk doktorgraden i 1877 ved [[universitetet i Paris]] med et atbeid over ''[[Liber Pontificalis]]''.

Duchesne ble 1878 [[professor]] i [[kirkehistorie]] ved ''[[Institut Catholique de Paris|École de théologie]]'' (''Institut catholique'') i [[Paris]]. I 1883 vekslet han over til [[École Pratique des Hautes Études]], og ser influerte han i noen grad [[Alfred Firmin Loisy]], en av grunnleggerne av den modernistiske bevegelse innen den katolske kirke, en bevegelse som senere ble formelt fordømt under [[pave Pius X]].<ref>[http://www.vatican.va/holy_father/pius_x/encyclicals/documents/hf_p-x_enc_19070908_pascendi-dominici-gregis_en.html ''Pascendi Dominici Gregis'']</ref> 

I 1888 ble han medlem av [[Académie des inscriptions et belles-lettres]], og i 1910 innvalgt i [[Académie française]]. Abbe Duchesne ble [[apostolisk protonotar]] i 1900.

Han ble i 1895 direktør for ''École française'' (den franske historiske institusjon) i [[Roma]]. Duchesne var en betydelig forsker, særlig hva gjaldt eldre og middelaldersk kirkehistorie, og ettersom han ofte tilempet moderne kritisk-historiske metode og avfeide en mengde legendarisk stoff fra den kirkelige tradisjonen, kom han snart i konflikt med [[indekskongregasjonen]]. Hans posisjon som vitenskapsmann var imidlertid så uomtvistet til at dette førte til noen mottiltak av styrke. På noe hold ble han imidlertid  ansett som en «tradisjonens ødelegger», og hans verk ''Histoire ancienne de l’Église'' ble i 1911 forbudt brukt ved katolske læresteder og [[Index Librorum Prohibitorum|satt på index]] i 1912. 

Han døde i 1922 i [[Roma]], og ble begravet på [[Saint-Servan]]s kirkegård.

Blant Duchesnes skrifter kan nevnes ''Origines du culte chrétien'' (1889, 5. opplag 1920) samt ''Histoire ancienne de l'église'' (nytt opplag, 3 bind, 1905-08). Duchesne utgav dessuten ''Liber pontificalis'' (2 bind, 1886-92) og de eldste franske bispelistene, ''Fastes épiscopaux de l'ancienne Gaule'' (3 bind, 1893-1915).