Redigerer Looe (avsnitt)

=== Utvikling, handel og politikk ===
[[Fil:View towards Looe.jpg|right|thumb|Utsyn mot Looe fra en båt i nærheten av Looe Island]]
En tidlig bro av tømmer over elven Looe eksisterte før 1411, men etter brann ble den erstattet av stein, fullført i 1436 og hadde et kapell dedikert den hellige Anna på midten. Dagens bro, en viktoriansk bro med syv buer, ble åpnet i [[1853]]. På midten av 1400-tallet hadde Looe blitt en betydelig havn, en av de største i Cornwall, som eksporterte lokal [[Tinn (grunnstoff)|tinn]], [[arsenikk]] og [[granitt]]. I tillegg var det også en blomstrende fiske- og båtbyggeindustri. I beleiringen av [[Calais]] i [[1347]] skaffet byen rundt tyve skip.

Looe fikk en oppblomstring ved å være en travel havn og ligge nær en av hovedvegene fra London til [[Penzance]] på Englands sørspiss. I tillegg hadde tekstilindustrien blitt en viktig del av byens økonomi. Handel og transport til og fra [[Newfoundland]] bidro også til byens framgang. Den gamle laughallen, Old Guildhall, i East Looe er antatt å være fra rundt 1500.

mellom tiden på [[1500-tallet]] da East Looe og West Looe ble slått sammen, henholdsvis 1571 og 1553, og [[Reformakten (1832)|den store loven om reformer]] av 1832, ble West Looe og East Looe kjent og beryktet som eksempler på [[Råtten valgkrets|råtne valgkretser]]. Begge sendte to parlamentsmedlemmer til [[Underhuset (Storbritannia)|Underhuset]] til tross for deres beskjedne befolkning. Eksempelvis holdt admiral sir Charles Wager, sønn og sønn av framstående sjøfolk fra [[Kent]], holdt den politiske parlamentsposisjonen av West Looe tidlig (1713–1715) og ved slutten (1741–1743) av hans politiske karriere. Seglet til East Looe var en gammeldags skip med en mast med en mann og en gutt på hver side og mottoet: «Si: comunetatis de Loo». Seglet til West Looe var en mann som holdt en bue i høyre hånd og en pil i venstre, og med mottoet «Por-tu-an other wys Westlo».<ref>Pascoe, W. H. (1979): ''A Cornish Armory''. Padstow, Cornwall: Lodenek Press. ISBN 0-902899-76-7. s. 133.</ref>