Redigerer London-protokollen (avsnitt)

==1852==
[[8. mai]] [[1852]] ble det etter [[Første slesvigske krig]] undertegnet en protokoll i London, og denne er senere omtalt som «London-protokollen». Dette var en revidering av en tidligere protokoll fra 2. august 1850, som [[Preussen]] og [[Østerrike]] hadde ratifisert. Den nye protokollen ble også anerkjent av de øvrige europeiske stormaktene [[Frankrike]], [[Det russiske keiserriket]] og [[Storbritannia]], samt de to [[Østersjøen|østersjømaktene]] [[Sverige]] og [[Danmark]].

Denne protokollen slo fast den danske statens integritet «som en europeisk nødvendighet og stående prinsipp». Videre bestemte protokollen at [[hertugdømme]]ne [[hertugdømmet Slesvig|Slesvig]] (overveiende dansk) og [[Holstein]] og [[Hertugdømmet Lauenburg|Lauenburg]] (overveiende tyske) skulle være i en [[personalunion]] med den danske kongen. [[Frederik VII av Danmark]] var imidlertid barnløs, slik at en endring i kongefamilien måtte skje og dermed også tilhørigheten til disse hertugdømmene og det ble konflikt mellom tronfølgen i hertugdømmene i forhold til den danske tronen. Dette førte til at den nye danske kongen, [[Kristian IX av Danmark|Christian IX]], i strid med London-protokollen, ikke fikk arverett til Holstein og Sachsen-Lauenburg. Arverekken i disse ble dermed endret, men det ble slått fast at disse hertugdømmene var selvstendige enheter, og at dette også gjaldt Slesvig. Fredrik VII døde bare tre dager etter at protokollen ble undertegnet, men hans Christian IX sluttet seg til protokollen.<ref>Holt, Alexander Wheeler og Chilton (1917), side 75</ref>

Stormaktene ønsket gjennom å garantere dansk territoriell integritet, å forhindre at Preussen fikk adgang til de viktige strategiske havnene i [[Kiel]]. Elleve år senere ble denne protokollen utgangspunktet for [[Andre slesvigske krig]], da Preussen og Østerrike beskyldte Danmark gjennom Novemberkonstitusjonen å bryte London-protokollen da den nye konstitusjonen gjorde Slesvig til en del av Danmark.