Redigerer Lom stavkirke (avsnitt)

== Arkeologiske funn ==
[[Fil:Kat nr 047 Spatserkäpp av trä, från Norge - KMB - 16000300015493.jpg|miniatyr|[[Runer|Runepinne]] med [[frieri]]tekst, funnet under restaureringen av gulvet i 1933.]]
Arkeologiske undersøkelser ble gjennomført i [[1973]] i forbindelse med reparasjon av gulvene.<ref name="Christie (1978)"/> Under tilbyggene fra 1600-årene var det tilstrekkelig å fjerne masser som hadde blitt avsatt på det gamle kirkegårdsterrenget etter at tilbyggene var reist. Ved utgravningene ble det påvist graver som var eldre enn den nåværende kirken og den eldre bygningen. Gravene i skipets midtgang er gravet ned fra et fast, urent sandlag som har dannet terreng da kirken ble bygget. Noen av gravene er berørt av senere graving av stolpegroper. Under utgravningene ble det påvist at det har stått et kirkebygg på samme sted tidligere.
 
Det viktigste funnet var [[stolpehull]] og andre spor etter en eldre bygning som har målt ca. 9,5 x 5,2 meter. Stolpene har hatt firkantet tverrsnitt. Mellomstolper fantes bare i tre vegger, mens den østre veggen kan ha vært åpen. Funnene har vært tolket som sporene etter en [[stolpekirke]], sannsynligvis med et smalere kor mot øst. Inne i det rektangulære rommet har det stått indre stolper i to parallelle rekker ca. 1 meter innenfor langveggene. Et par graver under kirken må være eldre enn stolpebygget, og siden begge er orientert etter kristen skikk, er de tolket som kristne graver. Hvis stolpebygget er reist på en kristen gravplass, har det mest sannsynlig vært en [[stolpekirke]].

Lom stavkirke er den norske kirken det er funnet flest [[mynt]]er. Under restaureringen i 1933 ble det funnet hele {{formatnum:2270}} stykker, de fleste fra 1200-tallet, men også fra periodene både før og etter.<ref name="UIO"/> Det ble også funnet et [[rune]]pinne med teksten «''Håvard sender Gudny Guds hilsen og sitt vennskap. Og nå er det min fulle vilje å be om din hånd, dersom du ikke vil være med Kolbein. Tenk over ditt giftermål og la meg få vite din vilje''». Runene ble trolig risset inn på en pinne på 1300-tallet, og utgjør dermed [[Norden]]s eldste, kjente frierbrev. Den ene enden av pinnen bærer merker etter [[grus]] og [[bergart|stein]], og var trolig nederste delen av Håvards vandrestav. På vei til kirken kan han ha brukket av denne delen av vandrestaven, risset inn budskapet og stukket det i hånden på Gudny da hun var på vei inn i kirken - hun satt i den enden som var forbeholdt finere folk. Hun har så lest budskapet, og deretter stukket pinnen ned i en sprekk i gulvet, der den ble funnet igjen seks hundre år senere. Dette tyder vel på at hun takket nei til et liv med Håvard.<ref name="teponia"/> En annen runeinskripsjon sa: «''Ek hæfi varit thar to manna na granne''» («''Jeg har vært her sammen med to andre menn''»).<ref name="Hauge"/> En [[pergament]]rull fra 1200-tallet ble også funnet under kirkegulvet, med noter og tekst til [[musikk]] skrevet til ære for St. [[Thomas Becket]], [[erkebiskop av Canterbury]]. Dette ga musikeren Elisabeth Vatn inspirasjon til et stavkirkeprosjekt.<ref name="VG"/> Under en tidligere restaurering ble det også funnet gamle mynter, både norske og utenlandske, noen så gamle som fra det 11. århundre.