Redigerer Loke (avsnitt)

=== Luring ===
[[Fil:Processed_SAM_loki.jpg|thumb|Loke slik han blir framstilt i et islandsk manuskript fra 1700-tallet.]]
Forskningen av norrøn mytologi har problemer med å sette Loke i bås og karakterisere ham.<ref>Gro Steinsland uttrykker det slik: «Mange [forskere] har gjort forsøk på å få et grep på Loke, men ingen har riktig lyktes med det.», Steinsland (2005), s. 229</ref> Han er vanskelig å forstå i hans todelte rolle. Han er blitt beskrevet som «bisarr, burlesk, infam og lumsk». Han er også «intelligent, leken, full av spillopper» og en «ulykkesfugl».<ref>Steinsland (2005), s. 229. Steinsland siterer her den svenske forskeren Ström, Folke (1956): ''Loki, ein mythologisches problem'', Göteborg</ref> [[Snorre Sturlason]] har beskrevet ham som blant annet «ond av sinnelag, og svært ustadig i sitt vesen. Han er foran andre i den klokskap som kalles sluhet og han bruker list til alle ting.»<ref name="Gylvaginning"/>

Det har vært fremmet at Snorres beskrivelse kan være farget av et [[Kristendom|kristent]] sinnelag, noe religionsforskeren [[Anne Holtsmark]] har argumentert for,<ref>Holtsmark (1962).</ref> og påpeker at det ordvalg som Snorre benytter stemmer overens med [[middelalderen]]s beskrivelser av [[djevelen]]. 

Lettest er det å forstå ham som hverken god eller ond, men som begge deler. Han har en mellomposisjon som luring, noe som er en mytologisk figur som ved sin sluhet lurer andre og eventuelt dummer ut seg selv; liksom andre luringer fungerer han iblant også som «kulturbringer». Som hovedfigur fungerer luringen som en form for [[antihelt]]. Luringguder bryter reglene til gudene eller naturen, stundom av ondskapsfullhet, men vanligvis, om enn utilsiktet, med til sist positive effekter. I en del kulturer er det dualistiske myter som innebærer to demiurger (verdensskapere) som skaper verden, eller to kulturhelter som ordner verden – på et komplementært vis. Dualistiske kosmologier er til stede i mytologier på alle kontinenter og viser stort mangfold og forskjeller.<ref>Zolotarjov, A. M. (1980): s. 54</ref>

Loke er kanskje ingen utpreget kulturbringer. Det eneste kulturgodset han har frambrakt er [[fiskegarn]]et. Han er heller knyttet til krisesituasjoner – som han løser etter selv ha utløst dem.<ref>Steinsland (2005), s. 234</ref>

[[Georges Dumézil]] mente å ha funnet et [[Urindoeuropeisk religion|indoeuropeisk opphav]] til Loke i [[Kaukasus]] hvor helten Syrdon i ''[[Nartsagnene]]'' ble drept på lignende vis som Balder. Dumézil mente at svikeren i fortellingen personifiserer en karaktertype som med sin raske og impulsive intelligens ledes på avveier.<ref>Littleton, C. Scott (1974): [http://books.google.com/books?id=KuSy6xW99agC&pg=PA89&lpg=PA89&dq=Georges+Dumezil+%2B+Syrdon&source=bl&ots=X6D7eusRg6&sig=hXlJnXxq_mwyLUc0QOCqnsjn598&hl=en&ei=_93mS8fOLo-NONj-iPQG&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=5&ved=0CCIQ6AEwBA#v=onepage&q&f=false ''New Comparative Mythology: Anthropological Assessment of the Theories of Georges Dumezil''], side 89</ref>

[[Strukturalisme|Strukturalistiske]] mytetolkere anser at Loke som type er et mellomledd som formidler av motsatte poler i de rådende maktenes verden, gudene og jotnene. Eksempelvis har [[Jens Peter Schjødt]] pekt på at Lokes handlinger følger en logisk og kosmisk tidsplan; fra å være gudenes hjelper til å bli stadig mer destruktiv. Han representerer den farligste kraften i den norrøne mytologien: [[skjebne]]n, i og med at Ragnarok er spådd og uunngåelig.<ref>Schjødt, Jens Peter (1981): «Om Loke endnu en gang», ''Arkiv for nordisk filologi'' '''96''', 49-86.</ref>

[[Retrospektiv metode]] har vært benyttet for å se figuren [[Askeladden]] i [[Asbjørnsen og Moes eventyr]] som et førkristent uttrykk og overlevning, og leser således Askeladden og Loke som varianter av den samme idéen. Bruken av seint kildemateriale og retrospektiv metode er ikke uproblematisk, og mange kultur- og religionshistorikere er skeptiske til at metoden kan brukes til å forstå førkristen kultur.<ref>Andreassen, Kim E.: [http://www.forskning.no/artikler/2010/oktober/266655 «Med Askeladden som hjelper»]{{Død lenke|dato=July 2018 |bot=InternetArchiveBot }}, ''Forskning.no'', 11. oktober 2010</ref>