Redigerer Lofthusopprøret (avsnitt)

==Myndighetene i København reagerer==
[[Fil:Jørgen Erik Skeel.jpg|mini|[[Jørgen Skeel]] var medlem av kommisjonen som ble satt ned for å undersøke hva som hadde skjedd.]]
[[Fil:Enevold Falsen.png|mini|[[Enevold Falsen]] var medlem av kommisjonen som ble satt ned for å undersøke hva som hadde skjedd.]]
[[Kanselli]]et i København var opptatt av uroen i Norge. De var redde for at det skulle bryte ut store uroligheter, og famlet etter løsninger. Tidlig i desember ga de en ny ordre om å arrestere Lofthus, før de rett etterpå ombestemte seg og ga han et leidebrev med gyldighet i to måneder for å komme til København og legge fram saken sin. De satte også ned en ny kommisjon som skulle undersøke hele saken, for å komme bøndene i møte.

I slutten av januar kom rapporten fra Adler om hendelsene i starten av måneden opp i kanselliet. Adeler ba om arrestordre for Lofthus og hans nærmeste medarbeidere, men kanselliet ville heller vente og se hva tillatelsen om å komme til København førte til og hva undersøkelseskommisjonen kom fram til.

Undersøkelseskommisjonen besto først av lagmann etatsråd [[Herman Colbjørnsen]], assessor i lagmannsretten [[Enevold de Falsen]], sønnen til lederen av granskingskommisjonen etter [[Strilekrigen]], og sorensskriver i Aker og Follo [[Jacob Aars]]. Disse ble utnevnt 8. desember. 23. desember, etter at Adlers rapport om uroen i begynnelsen av måneden hadde nådd København, ble stiftsamtmann i Akershus stift [[Jørgen Skeel]] også en del av kommisjonen.<ref name="tretoseks">Koht, 1926. Side 326</ref><ref>Fiskaa, 2012. Side 111-112</ref><ref>Sverdrup, 1917. Side 164</ref>

Kommisjonens mandat var fra 8. desember å undersøke klagene Lofthus og hans medarbeidere hadde kommet med når det gjelder skatter, handel og lignende. Fra 23. desember fikk de også ordre om å kreve at embetsmenn som hadde gjort seg skyldige i brudd mot lovene, skulle suspenderes fra sine stillinger.<ref>Fiskaa, 2012. Side 112</ref>

Kommisjonen ankom Kristiansand i januar 1787, og satte nesten umiddelbart i gang med arbeidet. Kristian Lofthus befant seg i Kristiansand da kommisjonsmedlemmene ankom byen, og overrasket dem med å møte opp og kreve å bli medlem av kommisjonen samt å få føre protokoll. Ønsket ble avvist, siden ingen andre bønder var med i kommisjonen, noe Lofthus fant seg i uten videre protester.<ref name="tretoseks"/><ref>Sverdrup, 1917. Side 168</ref>

Kommisjonens arbeid ble utført gjennom avhør, og de kalte inn allmuen sognevis, slik at hvert av de 24 sognene fikk mulighet til å komme med sine klagemål. Også de embetsmennene som får klagemål rettet mot seg ble avhørt av kommisjonen. Avhørene av allmuen pågikk fra 11. januar til 1. februar, og deretter ble embetsmennene avhørt. 12. februar ba kommisjonen om at stiftsamtmannen skulle suspendere to sorenskrivere, noe som ble gjort umiddelbart. Kommisjonen ga nemlig allmuen rett i noen av klagemålene og fant at «Almuen ikke uden Grund besværer sig». De fant blant annet at handelsprivilegiene Arendal by hadde hatt, hadde virket ødeleggende og at [[Froland verk|jernverket i Froland]] ikke hadde gjort nok for allmuen som var avhengig av verket. Kommisjonen ba også om at det måtte bli igangsatt strakstiltak mot hungersnød i [[Åmli]] og [[Gjevedal]] sogn, og kort tid etter kom en kongelig resolusjon om utdeling av korn.<ref>Fiskaa, 2012. Side 113</ref>

Kommisjonen ble gjennom dette også et dempende element i situasjonen. I tillegg til de konkrete utslagene i form av matleveranser og fjerning av embeter, gav arbeidet de gjorde allmuen en følelse av å bli tatt på alvor og en kanal å rette frustrasjon inn i. Samtidig opplevde flere at de måtte dempe anklagene sine mot øvrigheten, da de ikke klarte å forsvare anklagene i avhørene med kommisjonen.<ref>Fiskaa, 2012. Side 120-121</ref>

Samtidig som kommisjonen ga bøndene noe rett og roet stemningen, planla de også å få Lofthus arrestert når amnestiet hans gikk ut. Tidlig i februar ga de lensmann Salvesen og kaptein Hammer beskjed om å planlegge en pågripelse så snart som mulig etter at amnestiet utløp. Kommisjonen så at Lofthus var et viktig symbol for uroen, og ba om at arrestasjonen skulle skje i stillhet for ikke å skape mer uro. Kristian Lofthus holdt seg på gården sin fram til 27. februar, dagen da han kunne arresteres. Da dro han fra gården, og arrestasjonsplanene som var lagt, gikk i vasken.<ref>Fiskaa, 2012. Side 113-114</ref>