Redigerer Llywelyn den siste (avsnitt)

=== Herredømme i Wales ===
[[File:Wales_after_the_Treaty_of_Montgomery_1267.svg|thumb|right|250px|Wales etter avtalen i Montgomery i 1267 {{legend|#87de87|Gwynedd, Llywelyn ap Gruffudds rike}}
{{legend|#ddafe9|Områder erobret av Llywelyn ap Gruffudd}}
{{legend|#aaeeff| Områder erobret av Llywelyns vasaller}}
{{legend|#ffb380|Herredømmet til grensebaronene.}}
{{legend|#eeffaa|Herredømmet til kongen av England }}]]

Etter Simon de Montforts død måtte Llywelyn gripe initiativet for å ikke tape det han hadde vunnet. Han satt i gang en militær kampanje for å skaffe seg en bedre forhandlingsposisjon før kong Henrik hadde gjenvunnet sin autoritet. I 1265 erobret Llywelyn festningen [[Hawarden Castle]] i [[Flintshire]], og slo på flukt de kombinerte engelske hærene til Hamo Lestrange og Maurice fitz Gerald i nordlige Wales. Han bevegde seg deretter til [[Brycheiniog]] i sørlige Wales, og i 1266 slo han tilbake [[Roger Mortimer, 1. baron Mortimer|Roger Mortimer]]s hær. Mortimer var for øvrig en slektning av ham, de hadde begge [[Llywelyn den store]] som bestefar, og de kom til føre krig mot hverandre så lenge som de begge levde.<ref>[http://www.englishmonarchs.co.uk/plantagenet_50.html «The Mortimer Family»], ''English Monarchs''</ref>

Med disse seirene og med støtte fra pavens legat [[Hadrian V|Ottobuono]], gjenopptok Llywelyn forhandlinger med kong Henrik, og ble til sist anerkjent som fyrste av Wales av den engelske kongen i avtalen i Montgomery i 1267.<ref>Pryce, Huw (2005): ''The Acts of Welsh Rulers 1120-1283'', University of Wales Press</ref><ref>[http://www.oxfordreference.com/view/10.1093/oi/authority.20110803100207476 «Treaty of Montgomery»], ''Oxford Reference''</ref> Som gjenytelse måtte han for de landområder han hadde erobret og den underkastelse han hadde fått fra andre walisiske konger betale en tributt på 25 000 mark ved en rate på 3 000 mark årlig. Han kunne, om han ønsket, kjøpe underkaste for den ene gjenvære uavhengige walisiske fyrsten, Maredudd ap Rhys av Deheubarth, for ytterligere 5 000 mark. Imidlertid gjorde Llywelyns territoriale ambisjoner ham upopulær blant de mindre fyrste i særlig sørlige Wales.<ref>[http://www.wrexham.gov.uk/english/heritage/medieval_exhibition/wales_1267map.htm «Wales after the Treaty of Montgomery in 1267»]</ref> Han måtte tilbakelevere de engelske landområdene han hadde erobret i [[Cheshire]] og [[Shropshire]]. Dette var høydepunktet i Llewelyns karriere. Han vurderte seg selv som uavhengig hersker, dog en [[Føydalisme|føydal]] vasall av den engelske kongen, men ikke som en kong Henrik IIIs undersåtter.<ref name="express">[http://www.britainexpress.com/wales/history/llewelyn-last.htm «Llewelyn ap Grufudd (Llewelyn the Last)»], ''Britain Express''</ref>

Problemene begynte etter avtalen, innledningsvis en strid med [[Gilbert de Clare, 7. jarl av Gloucester|Gilbert de Clare]] hva angikk alliansen til en walisisk adelsmann som holdt landområder i [[Glamorgan]] i sørlige Wales. Fra og med 1268 bygde de Clare festningen [[Caerphilly Castle]] som et tiltak i hans kampanje for å erobre Glamorgan fra sin hovedbase i [[Cardiff]].<ref>Renn, Derek (2002): ''Caerphilly Castle''. Cardiff, UK: Cadw. ISBN 978-1-85760-082-7, s. 9</ref> de Clare var lite innstilt på å bøye seg, og stedet ble da brent i 1270 og kong Henrik sendte året etter to biskoper for å ta besittelse av festningen mens striden ble forhandlet. Biskopene lovte Llewelyn at byggingen var stanset, men i februar 1272 tok Gilberts menn festningen i besittelse, kastet ut biskopenes menn, og Gilbert, som hevdet at han var uskyldig i disse hendelsene, påbegynte arbeidet igjen.<ref>Renn, Derek (2002): ''Caerphilly Castle''. s. 10</ref> Verken den engelske kongen eller Llywelyn kunne forhindre det, og med festningen som base la de Clare krav på hele Glamorgan.<ref>Renn, Derek (2002): ''Caerphilly Castle''. s. 11-12</ref>

Henrik III døde den [[16. november]] [[1272]], og med den nye kongen, Edvard, ikke tilstede i riket, falt regjeringen på tre menn. En av dem var Llewelyns gamle fiende, Roger Mortimer, og da [[Humphrey de Bohun, 3. jarl av Hereford|Humphrey de Bohun]] forsøkte å ta tilbake Brycheiniog, som var gitt til Llywelyn i avtalen i Montgomery, ble han støttet av Mortimer. Samtidig hadde Llywelyn problemer med å skaffe midler til den årlige tributt som avtalen krevde, og oppga betale ytterligere.

Llewelyns posisjon innenfor Wales var ikke uten utfordrere. Han var formelt sett ikke sin fars arving, og hans eldste bror Owain satt fengslet, noe som plaget hans samtidige. Hans yngre brødre Rhodri og Dafydd krevde også retten til å dele Llewelyns makt, noe de hadde rett til under walisisk skikk. Han var ugift og hadde heller ingen arving. Han var jevnlig i kronisk mangel av de økonomiske midler han trengte, og for å møte sine finansielle forpliktelser, presset han sine undersåtter hardt.<ref name="express"/>

Tidlig i 1274 sammensverget Llywelyns bror Dafydd og [[Gruffudd ap Gwenwynwyn]] av Powys Wenwynwyn og hans sønn, Owain, om å drepe Llywelyn. Dafydd var sammen med Llywelyn på denne tiden, og det ble arrangert slik at Owain skulle komme med væpnede menn den 2. februar for å utføre drapet; imidlertid ble han forhindret av en snøstorm. Llywelyn oppdaget ikke de fullstendige detaljene om sammensvergelsen før Owain bekjente seg til biskopen i [[Bangor]]. Han sa at hensikten var å gjøre Dafydd til fyrste av Gwynedd, og at Dafydd skulle belønne Gruffudd med landområder. Med konspirasjonen avslørt flyktet Dafydd og Gruffudd til England hvor de ble tatt imot, og herfra utførte de herjingstokter mot Llywelyns rike.<ref name="express"/> Da kong Edvard krevde at Llywelyn kom som hans vasall til Chester i 1275 for å underkaste seg, nektet Llywelyn å delta.<ref name="Cilmeri">[http://www.cilmeri.org/eng/?page_id=5 «Death of Llywelyn»] {{Wayback|url=http://www.cilmeri.org/eng/?page_id=5 |date=20120209153601 }}, ''Cilmeri''</ref>

Llywelyn gjorde seg også til fiende av kong Edvard ved å fortsette å alliere seg med familien til Simon de Montfort, selv om deres makt var nå sterkt redusert. Montforts datter [[Eleanor de Montfort|Eleanor]] æret avtalen som faren hadde inngått i 1265 og aksepterte å gifte seg med Llywelyn