Redigerer Litteraturens historie (avsnitt)

=== Det talte ord ===
[[Fil:Platonyaris.jpg|thumb|Filosofene [[Platon]] (venstre) og [[Aristotles]] i diskusjon, utsnitt fra maleri av [[Rafael]], 1509.]]
I framstillingen av antikkens greske litteratur begynner tradisjonelt ved å framstille innføringen av [[det greske alfabetet]] og deretter de første store forfatterne, men det gir også fortegnet inntrykk av betydningen av det skrevne ord. «Vår moderne oppfatning av diktningen som skrevet tekst, er i mange tilfeller ubehjelpelig anakronistisk og fordomsfull,» slo en moderne norsk litteraturhistorie fast.<ref name="Haarberg16">Haarberg, Jon et al (2007): ''Verdenslitteratur: den vestlige tradisjonen'', s. 16</ref> Når litteraturens historie begynner med skriftens historie, er det årsaken for at skriften har klart å bevare for ettertiden den diktningen som ellers ville ha gått tapt. Den forståelse vi i dag har av litteratur, fra fransk og engelsk, «diktning eller tekster som leses for sin egen skyld», ble først innført på [[1800-tallet]].<ref name="Haarberg16"/> Grekerne foretrakk å tale og å lytte. Det greske ordet ''[[epos|epikos]]'' (epos) har samme [[indoeuropeisk]]e rotord som [[latin]]ske ''vox'', «ord, stemme, fortelling».<ref>[http://www.etymonline.com/index.php?allowed_in_frame=0&search=epic&searchmode=none «Epic»], ''Online Etymology Dictonary''</ref> Nedtegnelsen i forhold til framføringen var sekundær, og i [[Homer]]s ''[[Odysseen]]'' framstilles en skriftløs kultur ved allerede fra første strofe hvor sangeren oppfordres å gi ''sin'' versjon av det dikt som allerede var godt kjent: «Sangmø, fortell om hin rådsnare helt som flakket så vide...»<ref>Homer: ''Odysseen'', Oslo, 2. oppl. 1976, s. 5</ref> Selv gresk arkitektur, de overbygde åpne søylegangene, ''[[stoa]]en'', foruten de store utendørsteatrene, var preget for at man skulle kunne tale og lytte. [[Lyrikk]] ble framført til [[musikk]], [[lyre]]spill, derav begrepets opprinnelse.<ref>[http://www.etymonline.com/index.php?term=lyric&allowed_in_frame=0 «Lyric»], ''Online Etymology Dictonary''</ref> [[Filosof]]er underviste gjennom samtaler og diskusjon. [[Sokrates]] skrev aldri en linje. [[Herodot]]os holdt offentlige forelesninger av sitt historieverk. [[Platon]]s tekster er preget av dialoger og samtaler. For grekerne var det talekunsten som ble framhevet som høyverdig litteratur ettersom det talte ord var deres kjærlighet og livsform.<ref>Finley, M.I. (1980): ''Grekerne i antikken. Et møte med mennesker og kultur'', Universitetsforlaget: Oslo, s. 78</ref>