Redigerer Limnos (avsnitt)

=== Forhistorie ===
[[Fil:Poliochne.jpg|thumb|right|Levninger av bygninger langs åsen ved Poliochni, datert til tidlig bronsealder.]]
Levninger av den eldste menneskelige bosetning på de [[egeiske øyer]] som er avdekket så langt er blitt gjort av en arkeologisk gruppe på Limnos bestående av greske, italienske og amerikanske arkeologer. Fra juni 2009 begynte undersøkelsene av funnstedet [[Ouriakos]] ved Louri-kysten ved Fyssini i kommunen [[Moudros]]. Hittil er det avdekket [[Steinverktøy|steinredskaper]] av høy kvalitet fra [[epipaleolitisk tid]], som indikerer at steinalderfolk bestående av fiskere og [[jegere og samlere]] bosatte seg her for ca. 14000 år siden.<ref>[http://www.megalithic.co.uk/article.php?sid=30697 «Ouriakos - Ancient Village or Settlement in Greece in Greek Islands»], ''Megalithic Portal''</ref>

En årsak for bosetningen er tilgangen på [[obsidian]], eller vulkansk glass, og dette ble eksportert, noe tilstedeværelsen av obsidian på det greske fastlandet indikerer. Det betydde at øyboerne reiste til og fra blant annet [[Attika]], en distanse på mellom 10 og 15 km. Andre funnstedet i Egeerhavet viser at det var et veletablert system av utvinning av obsidian og distribusjon.<ref>[http://www.stonepages.com/news/archives/004698.html «Seafaring in the Aegean: new dates»], ''Archaeo New'' 21. januar 2012</ref> 

På stedet [[Poliochni]] ved en naturlig havn oppsto det en bosetning i den siste fase av den neolittiske tid, 3000-tallet f.Kr. på en lav skråning på østkysten av Limnos.<ref name="fhw">[http://www.fhw.gr/chronos/02/islands/en/habitation/eb/index1.html Poliochnion Lemnos]</ref> I tidlig bronsealder utviklet det seg til et blomstrende handelssenter med kontakter med de andre øyene i nordøstlige egeeriske øyene, kysten av [[Antolia]] og det greske fastlandet. Her utviklet det seg et av de første tidlige, urbane sentrene og således en av de aller første byene i Europa med en grunnleggende sosial og sivil struktur.<ref name="Poliochni"> [http://odysseus.culture.gr/h/3/eh351.jsp?obj_id=2534 «Ancient Poliochni»]   {{Wayback|url=http://odysseus.culture.gr/h/3/eh351.jsp?obj_id=2534 |date=20130305061904 }}, ''Odysseus''</ref> Lokaliseringen førte til utviklingen av en jordbruksøkonomi og sikring av et overskudd som dekket ernæringen av flere hundre innbyggere på 2000-tallet f.Kr. Syv byggefaser er avdekket i de arkeologiske lagene i Poliochni som bekrefter en bosetning fra slutten av [[neolittisk tid]] og fram til slutten av [[bronsealderen]],<ref name="fhw"/> da stedet ble oppgitt uten bevis på ødeleggelse ved slutten av hva som kalles [[Egeisk kultur|tidlig egeisk II periode]].

Bosetningen i tidlig bronsealder ble gradvis økt til et område på opptil 15 000 km² som besto utelukkende av steinbygninger med rektangulære rom og plasser. En sentral veg gikk parallelt med kystlinjen og med bygninger på begge sider, krysset vertikalt av mindre veger. Dette er det første dokumenterte eksempel på såkalt lineær byggesystem i [[Egeerhavet]] og [[Balkan]] som senere dukket opp på [[Lesbos]] ((Lésvos) og [[Troja]]. Dette tidlig eksempelet på byplanlegging ga ly for rundt 1500 beboere. Poliochni fikk også en befestningsmur med tårn og steinmuren ble jevnlig utvidet.<ref name="fhw"/> 

[[File:Banqueters hetaera Louvre Myr272.jpg|thumb|Tre [[hetære]]r, terrakotta fra Mirina, Limnos, ca. 25 f.Kr.]]
Organisering antyder også en sosial organisering, som med forsvarsmuren. En større rektangulær bygning med doble rekker av sitteplasser på begge langsidene var antagelig benyttet som et ''buleuterion'' (gresk bygning eller sal som rommet en ''boule'', rådsforsamling).<ref>[http://www.fhw.gr/projects/bouleuterion/en/katopsis/poliochni.html «Bouleuterion»], Poliochni on the island of Lemnos</ref> 

I august og september [[1926]] gjorde [[Italia|italienske]] arkeologer fra Athen<ref>De tilhørte den Italienske arkeologiskole i Athen, (italiensk: ''Scuola Archeologica Italiana di Atene'' (SAIA); gresk: Ἰταλικὴ Ἀρχαιολογικὴ Σχολὴ Ἀθηνῶν)</ref> prøveundersøkelser på øya.<ref>En kort redegjørelser av deres utgravninger er gitt i ''Messager d'Athènes'' for 3. januar 1927.</ref> Hensikten var å sette søkelys på den «[[Etruskere|etruskisk]]-[[Pelasgere|pelasgiske]]» sivilisasjon. Utgravningene ble gjort i funnstedet [[Hephaistia]] (oppkalt etter [[Hefaistos]]) på nordkysten av øya ettersom i henhold til [[Herodot]] overga [[Pelasgere|pelasgerne]] stedet til [[Miltiades den yngre|Miltiades]] fra [[Athen]]. I en nekropolis der fra rundt 800-700-tallet f.Kr. ble det avdekket bronseobjekter, keramikk, og over 130 [[Ossuarium|ossuarier]] («knokkelhus»). Disse inneholdt særskilte mannlige og kvinnelige gravornamenter. De mannlige inneholdt kniver og økser mens de kvinnelige inneholdt øreringer, bronsespenner, halsringer, og lignende.

Dekorasjonene på en del av gullobjektene inneholdt spiraler av [[Mykensk kultur|mykensk]] opprinnelse, men hadde ingen geometriske former. I keramikken var også preget med spiraler påvirket av mykensk kultur. Resultatene fra utgravningene indikerte at beboerne på Limnos i tidlig jernalder kunne ha være levning fra en mykensk befolkning. I tillegg finnes den tidligste dokumenterte referansen til stedet Limnos i [[Mykensk språk|mykensk]]e teksten ''ra-mi-ni-ja'', «Limniske kvinne», skrevet med [[stavelsesskrift]]en [[Linear B]].<ref>[http://www.palaeolexicon.com/ Palaeolexicon], Word study tool of ancient languages</ref> Professor Della Seta rapporterte: <ref>Heffner, Edward H. (Juli–desember 1926): «Archaeological News: Notes on Recent Archaeological Excavations and Discoveries; Other News» i: ''American Journal of Archaeology''. Vol. 31, No. 1 (januar 1927), s. 99–127, særlig s. 123–124.</ref>

:«Mangelen på våpen av bronse, overflod av våpen av jern, og typen av keramikk og nålspenner gir inntrykk av at nekropolis tilhører 800- eller 700-tallet f.Kr. At det ikke tilhørte en gresk befolkning, men til en befolkning som, i øynene på hellenerne, åpenbart var barbarer, er vist ved våpnene. Greske våpen, [[daggert]] eller [[spyd]], mangler; våpnene er de til barbere, øksen og kniven, er vanlige. Siden den gang har befolkningen imidlertid bevart så mange elementer fra mykensk kunst, [[tyrsenere]] eller [[pelasgere]] på Limnos kan bli gjenkjent som en levning av en mykensk befolkning.»