Redigerer Lillesand Elektrisitetsverk (avsnitt)

== Naturen omkring ==
[[File:Moelven 2012.jpg|thumb|Moelven 2012]]
Fra E-18 og nedover endrer Moelva karakter fra å være en stilleflytende elv i et flatt jordbrukslandskap, til en stri elv i et topografisk vekslende terreng. Topografi og vegetasjon gjør at midtre deler av området er relativt avstengt fra omkringliggende bebyggelse. Dette gir et uforstyrret historisk miljø og gjør kriteriet urørthet anvendbart i relativ forstand. Helt øverst renner elva ned i et smalt «juv», som kalles Tingsakerfossen. Her bygde Lillesand Elektrisitetsverk i 1916 en demning med rørgate som gikk til et kraftverk lenger ned langs elva.

Området fra E-18 og ned tiI neste bro (red: Fosselia), som krysser Moelva.
Den «grønne korridoren» er her meget smal, med bratte og grunnlendte skråninger ned mot e1va. Vegetasjonen består for det meste av løvkratt av bjørk, eik, trollhegg og rogn samt enkelte furutrær. Løvkratt, hogstavfall og sprengte steinblokker gjør at den gamle rørledningen mister noe av sin kulturhistoriske verdi. At rørledningen også er delvis ødelagt av en av disse steinblokkene, forringer verdien ytterligere. Området virker ikke særlig innbydende for friluftsliv idag, framkommeligheten er dårlig og flere tiltak må settes i verk for å bedre egnetheten som turområde. Disse tiltakene vil tildels være meget ressurskrevende, men svært viktige på grunn av områdets sentrale beliggenhet.

Området nedenfor omfatter den gamle rørledningen, fossen, kraftverksbygningen, og kulpene nedenfor. Skogen på begge sider fungerer som en ramme rundt miljøet, og er avgjørende for den totale landskapsopplevelsen. Selve kraftverksbygningen har på grunn av en brann fått redusert sin kulturelle verdi. Likevel må det. understrekes at byggets plassering og den intakte rørledningen, utgjør tilsammen et verneverdig kulturmiljø i "naturlandskapet".

Kraftverket som bIe bygd i 1916, var et typisk bygdekraftverk, og er representativt for den tids utnytting av vannressursene. Rennende vann (fossefall) sanses av både syn og hørsel og oppfattes av de aller fleste som et positivt, variasjonsskapende element. Tingsakerfossens nedre del munner ut i en rolig og bred kulp rett nedenfor kraftverket. Overgangen mellom fossen og den rolige vannføringen i kulpen danner en kontrast som øker landskapets intensitet. I bakevjene har elva sedimentert det transporterte materialet, noe som har resultert i små sandbanker på de roligste partiene.

På østsiden av elva, ovenfor kraftverket, står skogen tett med mye krattvegetasjon. En del kvistavfall er også med på å vanskeliggjøre ferdselen her. Vegetasjonsbeltet er ikke særtig bredt og grenser opp til privat bebyggelse. På vestsiden av elva er skogen lysåpen og har et parkaktig preg med stier på kryss og tvers i det heltende terrenget ned mot evja. Vegetasjon består av furu i øvre deler, og ulike løvtrær som eik, bjørk, hassel og svartor i nedre derer. «Parkskogen» ligger inntil nyere bebyggelse, men er fint avgrenset med et stort steingjerde i tillegg til at området danner en relativt isolert fordypning.

Området er litt "forsøplet" nede ved vannet, noe som skyldes søppel transportert av elva. Skogen rundt inneholder også en del"uroelementer", blant annet rester etter en plankehytte i noen trær. Med forholdsvis små ressurser kan dette bedres. Miljøet fungerer allerede som turområde for voksne og barn, men kan tilrettelegges ytterligere. På østsiden av elva går en sti fra Kraftverket og nedover langs elva til Tingsaker nedre.

<ref>Rapport nr. 9-1990. ISSN 0800.8523  MOELVA, NATUR. OG FRITUFTSVERDIER av Oscar Puschmann og Arild Løvik,  Arendal, september 1990, FYLKESMANNEN I AUST, AGDER MILJØVERNAVDELINGEN </ref><ref>http://www.fylkesmannen.no/Moelva_natur_og_friluftsverdier_PJ1q5.pdf.file{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>