Redigerer Libertiner (avsnitt)

=== Opplysningstidens libertinisme ===
I [[Barokken|den barokke tidsalder]] i Frankrike eksisterte det en [[filosofi]]sk og [[Intellektuelle|intellektuell]] krets av fritenkere som kollektivt var kjent som ''libertinage érudit''. Blant disse var [[Gabriel Naudé]] (1600–1653); [[Élie Diodati]] (1576–1661); og [[François de La Mothe Le Vayer]] (1588 –1672).<ref>René Pintard (2000): [http://books.google.no/books?id=IeL29wMqdbgC&pg=PA11&redir_esc=y#v=onepage&q&f=false ''Le Libertinage érudit dans la première moitié du XVIIe siècle'']. Slatkine. ISBN 978-2-05-101818-0. s. 11</ref><ref>[http://plato.stanford.edu/entries/fideism/ «Fideism»], Stanford Encyclopedia of Philosophy</ref>

På 1700-tallet hadde begrepet libertanisme ikke utelukkende den nedsettende betydningen av vellystighet og umoral som den fikk senere. I visse kretser innebar det [[Filosofi på 1700-tallet|opplysningsfilosofi]] og kampen for [[Liberalisme|liberale]] verdier. Det var dog to aspekter, seksuell frihet på den ene siden og filosofisk fritenkning på den andre siden. Etter hvert som disse begrepene gradvis mistet sin forbindelse med [[aristokrati]]ske privilegier, særlig i Frankrike etter [[den franske revolusjon]], ble det meningsbærende også for kvinner. Blant de som fremmet eller påvirket disse tankene, direkte eller indirekte var blant annet kurtisanen [[Harriette Wilson]] (1786–1845), den okkulte [[Alessandro Cagliostro]] (1743–1795), eventyrersken [[Jeanne de Saint-Rémy]] (1756 –1791), den første moderne radikale politiker [[John Wilkes]] (1725–1797), den [[kosmopolitt]]iske vellysting og forfatter [[Giacomo Casanova|Casanova]] (1725–1798), den sentimentale romanforfatteren [[Laurence Sterne]] (1713–1768) og filosofen [[Voltaire]] (1694–1778). Opplysningstidens radikalisme og krav om åndens frihet fremmet libertinske tanker som utfordret samfunnet og den gjengse moral.<ref>Cryle, Peter; O'Connell, Lisa (2004): [https://books.google.no/books?id=7baDQgAACAAJ&dq=Libertine+Enlightenment&hl=no&sa=X&ei=dL3WVPrDGsLjaoXNgOgP&redir_esc=y ''Libertine Enlightenment: Sex, Liberty and License in the Eighteenth-Century''], Palgrave Macmillan</ref>

I denne kulturelle blandingen finnes også den tidlige [[Feminisme|feministen]] [[Mary Wollstonecraft]] (1759–1797) som blant annet kan forstås som en del av den komplekse forbindelsen mellom libertinisme og feminisme.<ref>Chernock, Arianne (2009): [https://books.google.no/books?id=WOPe32ADV_AC&pg=PA194&dq=Libertine+Enlightenment&hl=no&sa=X&ei=dL3WVPrDGsLjaoXNgOgP&redir_esc=y#v=onepage&q=Libertine%20Enlightenment&f=false ''Men and the Making of Modern British Feminism''], Stanford University Press, s. 194</ref>