Redigerer Libertarianisme (avsnitt)

==Prinsipper==
''Stanford Encyclopedia of Philosophy'' hevder at et strengt syn på libertarianisme «hevder at individer eier seg selv og har moralsk makt til å anskaffe seg eiendom i eksterne ting i enkelte tiltstander» og at enklere sagt er libertarianisme alle synspunkter som er i nærheten av dette presise synspunktet.{{Trenger referanse}} Det er også notert at libertarianisme ikke er en «høyrefløy»-doktrine fordi den er i opposisjon til lover som innskrenker frivillige seksuelle forhold og filosofi fremmer også fullt selveie, men er uenig på ueide naturressurser som land, luft, vann osv. Høyre-libertarianisme hevder at slike ressurser kan eies av individer mens venstre-libertarianisme mener disse tilhører alle og må deles egalitaristisk. Ifølge [[Sheldon Richman]] er verdigheten og selveie til individet premisset som [[kjønnsdiskriminering]] og [[rasisme]] fornekter. Alle former for kollektivistisk hierarki undergraver den libertarianske holdningen og dermed også målet om et fritt samfunn.

Ifølge [[United States Libertarian Party]], er libertarianisme troen på at individet bør være fritt til å gjøre egne valg og til å akseptere konsekvensene av sine handlinger. Den typiske beskrivelsen som gis er at intet individ, gruppe eller stat kan bruke tvang mot noe annet individ, gruppe eller stat. Det at libertarianere i denne beskrivelsen støtter et individs rett til å ta egne valg, betyr ikke at de dermed nødvendigvis støtter disse valgene.

Libertarianere mener at et individs handlinger ikke skal gå ut over friheten til en annen person. Dette premisset uttrykkes best gjennom [[ikke-aggresjons-prinsippet]] ifølge mange libertarianere.

===Staten og økonomi===
Noen minarkister mener at en minimal stat er det beste, mens mer anarkistiske libertarianere mener at samfunnet fungerer bedre uten en stat. Matt Zwolinsky beskriver at minarkiststatens eneste oppgaver er å opprettholde loven, ha et rettsapparat og et militær.{{Trenger referanse}} Også beskrevet er synspunktet til anarko-kapitalistene som mener at staten kan fjernes siden private bedrifter som jobber for profit bør kunne tilby rettssystem, militær og politi. Alternativt har man libertariansk sosialisme som ønsker å fjerne staten, men har et annet syn på eiendomsretten. Noen ideer innen libertarianismen utviser en sterk kontrast i behandlingen av eiendomsrett, spesielt med vekt på naturressurser, med noen libertarianere som er for full eiendomsrett og andre som mener at privat eiendom av enkelte ressurser tillater mennesker til å ta det andre eier og derfor bør unngås, siden det er inkonsistent med grunnleggende libertarianistiske prinsipper. Generelt er synspunktene på eiendomsrett noe som representerer et skille mellom venstre-libertarianere og høyre-libertarianere.

===Etiske grunnlag===

[[Milton Friedman]] og andre skiller mellom to hovedtyper av libertarianisme på grunnlag av hvordan man rettferdiggjør individuell frihet. De mener at [[deontologi]]ske libertarianere er fokuserte på moralske regler, og mener at den moralske testen av en handling er om den innebærer ”bruk av tvang/vold”, hvor de anser vold som akseptabelt bare i forsvar av folk eller eiendom. På den andre siden har man de [[konsekvensetikk|konsekvensetiske]] libertarianerne som bare ser på konsekvensene av en handling. De sistnevnte libertarianerne fokuserer på fordelene med å introdusere mer frihet i et samfunn. Noen libertarianere er en hybrid mellom deontologiske og konsekvensetiske.

Alle skoler innen libertarianismen støtter personlig rett til liv og frihet, selv om det er noen uenigheter om eiendomsretten. Høyre-libertarianere støtter retten til privat eiendom og minimal statlig kontroll over denne eiendommen, minimal skatt, og avviser ideen om velferdsstaten. Noen pro-eiendom libertarianere er anarkister som mener staten bør avskaffes.

I essayet «Two Concepts of Liberty» beskriver [[Isaiah Berlin]] forskjellen mellom negativ frihet, som statens evne til å blande seg, og positiv frihet hvor en paternalistisk stat hjelper individer å oppnå selv-realisering og selv-bestemmelse.{{Trenger referanse}} Han mener disse er rivaliserende og uforenlige tolkninger av frihet, og at positiv frihet fører til [[autoritarisme]].{{Trenger referanse}} Libertarianere kan karakteriseres ved at de har fire etiske synspunkt. Den største splittelsen mellom disse er de mellom konsekvens-etiske libertarianere og deontologiske libertarianere. Andre kombinerer disse to, og den siste kalles kontrakt-libertarianisme som mener at enhver legitim autoritet kommer fra gjensidig avtale mellom parter, ikke autoriteten som staten har over sine undersåtter. Noen libertarianske sosialister med bakgrunn inspirert av marxisme avviser denotologiske og konsekvens-etiske tilnærmelser og bruker normative klassekamp-metodologier som har røtter i [[hegelsk]] tankesett for å rettferdiggjøre direkte handling i søken etter frihet.

Libertarianere hevder at det som er umoralsk for individet må nødvendigvis også være umoralsk for alle, inkludert de forskjellige aktørene i staten. Staten skal ikke være over loven.

Libertarianisme er ikke en komplett moralsk eller estetisk teori, men en politisk teori, som er resultatet av en moralsk teori som omhandler den riktige rollen vold har i sosialt liv. Altså, selv om libertarianismen hevder at staten eksempelvis ikke skal forby prostitusjon, gjør den seg ingen tanker om hvorvidt prostitusjon er en etisk aktivitet. Tvert imot mener enkelte libertarianere prostitusjon er umoralsk.