Redigerer Lev Tolstoj (avsnitt)

=== Karriere ===
Som ung offiser kjempet Lev Tolstoj i [[Krimkrigen]] i 1853-1856. Hans dagboknotater fra kampene skulle danne grunnlaget for en novellesamling i tre deler med tittelen ''[[Sevastopolfortellingene]] (Sevastopolskiye rasskazy)''. Novellene forherliger ikke krigen, men skildrer soldatenes hverdag, redsler og harde forhold, og viser at det ikke alltid er kjærlighet til fedrelandet som ligger bak de tapre innsatsene. Novellene la grunnlaget for forfatterens raske berømmelse i hjemlandet. 
[[Fil:Ilya Efimovich Repin (1844-1930) - Portrait of Leo Tolstoy (1887).jpg|thumb|upright|left|Lev Tolstoj]]

Tolstojs mest omfattende verk, ''[[Krig og fred]]'', ble utgitt i 1869 og skildrer [[Napoleons felttog i Russland 1812|Russland under Napoleonskrigene]]. Den historiske romanen følger en mengde menneskers og slekters skjebne, og gir også et bilde av Russlands bønder. Det harde livet ved fronten settes i kontrast til selskapslivet i Sankt Petersburg.

I 1873 begynte han å skrive ''[[Anna Karenina]]'', som ble utgitt i 1877. Her skildres mørkt en kjærlighetshistorie i overklassemiljø mellom den gifte Anna Karenina og offiseren grev [[Vronskij]]. Som kontrast skildres også kjærligheten mellom paret Kitty og Levin, som lykkelig bosetter seg på landet og der arbeider og lever i kontakt med naturen. Denne boken, sammen med ''Krig og fred'', blir regnet som Tolstojs mesterverker, og ga ham et internasjonalt gjennombrudd. 
 
Til tross for at Tolstoj var adelig, huset han en sterk medfølelse med bøndene hjemme på godset i Jasnaja Poljana. Han forsøkte på mange måter å forbedre bøndenes stilling, blant annet ved å starte en skole for bøndenes barn. Han deltok også selv i det krevende arbeidet på jordene og gikk kledd som en enkel bonde.

Rundt 1880 gjennomgikk Tolstoj en slags religiøs krise eller omvendelse inspirert av [[Bergprekenen]]s budskap om kjærlighet og frihet fra jordisk gods. Han søkte kontakt med asketer og andre som forfektet en alternativ livsoppfatning, og ga seg mer og mer hen til religiøse grublerier. Han forandret sin forståelse av kristendommen ved å forkaste det meste av det overnaturlige i evangeliet og blande det moralske aspekt i kristendommen med elementer fra blant annet buddhismen. Han klarte ikke å tro på dogmene, ikke en gang på [[Oppstandelse|oppstandelsen]] – den mest sentrale læresetning i den ortodokse kirkes tro. Dette resulterte i et brudd med den russiske kirken.

Tolstoj tok så et oppgjør med mange av sine tidligere meninger og forkastet alt han hadde skrevet før 1880. De bøkene han nå skrev var mer og mer preget av hans religiøse syn, og han opptro mer og mer som en predikant. Den mest kjente fortellingen fra denne perioden, er [[Ivan Iljitsj' død]] som kom ut i 1886. Han mistet på denne tiden også interessen for sin familie, og mot slutten av 1880-årene gikk han også bort fra å skrive skjønnlitterært til å publisere innlegg i moralske og sosiale spørsmål.

Måten Tolstoj tok avstand fra det normale liv i samtiden kommer blant annet til syne på den måten han kjempet med nebb og klør for å unngå å få [[nobelprisen i litteratur]]. Tolstoj var foreslått både til denne prisen og [[Nobels fredspris]] – det siste på grunn av sitt engasjement for ikkevold. I et svarbrev til et 40–talls kunstnere som hadde kjempet for hans kandidatur, uttrykte han sin glede over at han ikke var tildelt prisen. En av hans begrunnelser var at «alle slags penger etter min overbevisning bare er et onde».

[[Fil:Tula YasnayaPolyana asv2019-09 img12 LNTolstoy grave.jpg|miniatyr|Tolstojs grav i Jasnaja Poljana.]]