Redigerer Lesotho (avsnitt)

=== Selvstendigheten og uroen etter ===
[[30. april]] [[1965]] fikk landet selvstyre. Navnet ble endret da Lesotho fikk full uavhengighet fra Storbritannia [[4. oktober]] [[1966]]. I januar 1970 tapte det styrende Basotho National Party (BNP) det første valget etter uavhengigheten, med 23 representanter mot Basutoland Congress Party (BCP) sine 36. Statsminister [[Leabua Jonathan]] nektet å gi fra seg makten til BCP og erklærte seg selv ''tono kholo'' (statsminister) og fengslet deretter lederskapet til BCP. 

BCP startet et opprør i januar [[1974]] og fikk trent opp frigjøringshæren LLA i [[Libya]] under dekke av å være soldater fra Azanian People's Liberation Army (APLA) til [[Pan Africanist Congress]] (PAC). Frarøvet våpen og forsyninger av fraksjonen til [[David Sibeko]] i PAC i [[1978]], ble den 178 mann sterke LLA reddet fra en base i [[Tanzania]] takket være støtte fra en [[maoisme|maoistisk]] PAC-offiser. LLA satte i gang en geriljakrig med en håndfull gamle våpen. Hovedstyrken ble beseiret i det nordlige Lesotho. Deretter gjennomførte geriljaen sporadiske, men lite effektive angrep. Kampanjen ble kraftig svekket da Ntsu Mokhehle, BCP-lederen, gikk over til [[Pretoria]].

BNP regjerte landet gjennom et [[dekret]] frem til januar [[1986]], da et militært [[statskupp]] tvang fra dem makten. Militærrådet som kom til makten, ga [[konge|kong]] [[Moshoeshoe II av Lesotho|Moshoeshoe II]] utøvende makt. Kongen hadde frem til da kun hatt en seremoniell rolle. Kongen ble imidlertid tvunget i eksil etter å ha falt i unåde hos hæren i [[1987]]. Hans sønn ble innsatt som [[Letsie III av Lesotho|kong Letsie III]].