Redigerer Leros (avsnitt)

=== Bysantinsk og osmansk tid ===
[[Fil:Agmar 1.jpg|thumb|left|Kirken Agia Marina.]]
I den bysantinske tiden ble øya underlagt ''theme'' (provinsen) [[Samos]]. I løpet av [[1200-tallet]] ble øya okkupert av [[republikken Genova]] og deretter av [[republikken Venezia]]. I [[1309]] erobret [[Malteserordenen|hospitallerordenen]], en [[korsfarer]]orden fra [[Jerusalem]], øya og befestet den. I 1505 beleiret den [[Det osmanske rike|osmanske]] admiralen Kemal Reis med tre [[galei]]er og 17 andre krigsskip festningen, men greide ikke å ta den. Angrepet ble gjentatt i [[1508]] med enda flere skip, men med samme negative resultat.

En [[Legende|legendarisk]] fortelling hevder at øya ble berget av en eneste overlevde [[ridder]], knapt 18 år gammel. Han kledde opp kvinner og barn i rustningene til de døde forsvarerne og overbeviste således de angripende [[muslim]]ene om at garnisonen ved Leros fortsatt var sterk. Til sis, den 24. desember [[1522]], som følge av beleiringen av [[Rhodos]], ble det inngått en avtale mellom sultan [[Suleiman I den store|Suleiman I]] og stormesteren av hospitallerordenen, [[Philippe Villiers de L'Isle-Adam]]. Leros sammen med de andre besittelsene i Egeerhavet ble overgitt til osmanerne som kom til herske over øya i periode på 400 år, men unntak av korte avbrudd.

[[File:Kastro.jpg|thumb|Utsyn over byen og festningen på Leros.]]
I løpet av de osmanske tiden, hadde Leros et privilegert styre som omfattet delvis selvstyre ved at det ble betalt en særegen skatt for ikke å være muslimer. Under [[den greske selvstendighetskrigen]] i [[1821]] ble øya frigjort og ble en viktig base for å forsyne den greske flåten. Administrativt kom den inn under den midlertidige komiteen for de østlige Sporadene.

Med Londonavtalen den 3. februar [[1830]] som bestemte grensene for den nyetablerte greske staten, ble de østlige Sporadene gitt tilbake til [[Det osmanske rike]], til stor bitterhet for befolkningen.