Redigerer Leonid Bresjnev (avsnitt)

=== Khrusjtsjov blir avsatt ===
[[Fil:Predsednik Brežnjev v spremstvu Aleksandra Rankoviča in Miha Marinka odzdravlja zbranim Velenjčanom 1962 (2).jpg|thumb|left|Bresjnev og [[Aleksandar Ranković]] hilser en folkemengde under et besøk i [[Velenje]] i [[Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia|Jugoslavia]] i 1962. {{Byline|Dragiša Modrinjak}}]]

Frem til rundt 1962 var Khrusjtsjov partiets ubestridte leder. Etter hvert som han ble eldre, ble han mindre konsistent i sin lederstil, noe som undergravde tilliten til ham. Sovjetunionens økonomiske problemer økte presset på Khrusjtsjov. Det politisk-ideologiske [[Det kinesisk-sovjetiske bruddet|bruddet]] mellom [[Folkerepublikken Kina|Kina]] og Sovjetunionen og håndteringen av [[Cubakrisen]] og [[U2-affæren]] skapte misnøye.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Zubok, Vladislav og Plesjakov, Konstantin|år=1996|tittel=Inside the Kremlin's Cold War. From Stalin to Khrushchev|forlag=Harvard University Press|språk=engelsk|isbn=978-0-6744-5532-0|side=280–282}}</ref> Khrusjtsjovs indre [[avstalinisering]] og idealistiske utenrikspolitikk skapte en følelse av utrygghet innen den poststalinistiske ''[[nomenklatura]]en''.<ref name="Zubok 272-274">{{Kilde bok|forfatter=Zubok, Vladislav og Plesjakov, Konstantin|år=1996|tittel=Inside the Kremlin's Cold War. From Stalin to Khrushchev|forlag=Harvard University Press|språk=engelsk|isbn=978-0-6744-5532-0|side=272–274}}</ref>

Utad forholdt Bresjnev seg lojal til Khrusjtsjov. I 1963 etterfulgte han [[Frol Kozlov]], en annen Khrusjtsjov-protesjé, som sekretær i sentralkomiteen, og posisjonerte seg som Khrusjtsjovs sannsynlige arvtager. Året etter ble Bresjnev visegeneralsekretær. I mars 1964 begynte han å drøfte et kupp mot Khrusjtsjov med andre sentrale medlemmer av sentralkomiteen.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Taubman, William|år=2003|tittel=Khrushchev. The Man and His Era|forlag=W. W. Norton & Company|isbn=978-0-3930-5144-5|side=615–616|språk=engelsk}}</ref>

Khrusjtsjov var ikke klar over kupplanene da han kom tilbake fra [[Skandinavia]] og Tsjekkoslovakia i oktober 1964, og dro til feriestedet [[Pitsunda]] ved [[Svartehavet]]. [[Anastas Mikojan]] besøkte generalsekretæren og antydet at posisjonen hans var mindre trygg enn antatt. [[KGB]]-sjef [[Vladimir Semitjastnyj]] var forpliktet til å informere generalsekretæren om eventuelle kupplaner, men han deltok selv i konspirasjonen.<ref name="Service 376–379">{{Kilde bok|forfatter=Service, Robert|år=2009|tittel=History of Modern Russia. From Tsarism to the Twenty-first Century|utgave=3|forlag=Penguin Books|utgivelsessted=London|språk=engelsk|isbn=978-0-6740-3493-8|side=376–379}}</ref> [[Nikolaj Ignatov]] loddet stemningen blant flere medlemmer av sentralkomiteen. Den 12. oktober bad konspiratøren [[Mikhail Suslov]] om et møte med generalsekretæren i Moskva. Khrusjtsjov forstod hva som skulle skje, og gav beskjed til Mikojan om at han ønsket fratre frivillig. Et mindretall anført av Mikojan ville fjerne Khrusjtsjov som generalsekretær, men beholde ham som regjeringssjef, mens flertallet, anført av Bresjnev, ønsket å fjerne ham fra alle utøvende roller.<ref name="Service 376–379" />

Bresjnev og [[Nikolaj Podgornyj]] kritiserte Khrusjtsjov i sentralkomiteen, og anklaget ham for en mislykket økonomisk politikk og en uforutsigbar lederstil. Påvirket av Bresjnevs allierte, stemte politbyråets medlemmer for å avsette generalsekretæren.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Taubman, William|år=2003|tittel=Khrushchev. The Man and His Era|forlag=W. W. Norton & Company|isbn=978-0-3930-5144-5|side=5|språk=engelsk}}</ref> Bresjnev sørget imidlertid for at hans gamle mentor ikke ble straffet ytterligere.<ref name="Service 376–379" />

Bresjnev ble utnevnt til ny generalsekretær, men på dette tidspunktet ble han antatt å være en overgangsfigur.<ref>{{Kilde bok|forfatter=McNeal, Robert|år=1975|tittel=The Bolshevik Tradition. Lenin, Stalin, Khrushchev, Brezhnev|utgave=2|forlag=Prentice Hall|språk=engelsk|isbn=978-0-1307-9764-3|side=164}}</ref>