Redigerer Leo X (avsnitt)

===Pontifikat===
[[Fil:Raffael 042.jpg|thumb|250px|Pave Leo X iført [[camauro]].]]
Julius II døde 21. februar 1513. Den 9. mars samme år ble Giovanni valgt til pave, og tok navnet Leo X. Han var da 38 år gammel. I den første opptellingen fikk han bare én stemme, men dette ser ut til å ha vært planlagt.{{tr}} Det finnes flere eksempler på at en sterk kandidat har blitt fremmet først et stykke ut i den langvarige valgprosessen, slik at han kan fungere som kompromisskandidat.{{tr}} 

Det fortelles at han skal ha sagt til sin bror Guiliano at «siden Gud har gitt oss pontifikatet, la oss nyte det».{{tr}} Det er usikkert om dette er sant, men han ble raskt kjent for en overdådig livsstil med parader gjennom Roma og middager med 65 retter.{{tr}} Den pavelige husholdning brukte mer enn dobbelt så mye penger pr. år som det Julius II hadde gjort.{{tr}} Paradene og annen underholdning gjorde ham elsket blant folket i Roma, men noen kardinaler ble svært misfornøyd, og skal ha planlagt å drepe ham med gift.{{tr}} Planen ble aldri utført. Samtidig var Leo svært gavmild overfor veldedige formål, blant annet overfor fattige, arbeidsløse soldater, [[pilegrim]]mer, funksjonshemmede og andre vanskeligstilte.{{tr}} Mer enn 6&nbsp;000 [[dukat]]er skal ha blitt delt ut hvert år til veldedige formål.{{tr}} Han oppfylte også sine religiøse plikter, da han feiret [[messe (katolsk)|messe]] og ba [[tidebønn]]ene daglig, men hans fromhet strakk seg sjelden utover minimumskravet.{{tr}}

Hans interesse for litteratur førte til at han la stor vekt på å styrke [[Vatikanbiblioteket]]. Blant de som virket som sjefbibliotekarer der i hans tid var Inghirami og humanisten Beroaldo. Han fikk også det romerske universitetet på bena igjen, etter at det i lengre tid hadde forfalt.{{tr}} Hans manglende økonomiske sans førte til at tiltakene ikke ble langvarige.{{tr}}

Leo markerte seg også som kunstelsker, og han satte særlig malerkunsten høyt.{{tr}} Blant de malerne han bestilte verker fra var [[Raffaele Santi|Rafael]], som hadde kommet til Roma under Julius II. [[Rafaels stanzer]] ble fullført under Leos pontifikat, og i det tredje rommet er det en referanse til Leo i form av bilder av pavene [[Leo III]] og [[Leo IV (pave)|Leo IV]]. Skulptur ble derimot ikke satt så høyt av ham, og [[Michelangelo Buonarotti|Michelangelo]] hadde få oppdrag i denne perioden.{{tr}} Byggingen av den nye [[Peterskirken]] pågikk fortsatt, og Leos hovedarkitekt for arbeidet var [[Donato Bramante|Bramante]].

Den [[Hellige Stol]]s kasser var langt fra bunnløse, og etter bare to år var pengene som Julius II hadde etterlatt seg brukt opp. I løpet av sin tid på pavestolen skal han ha brukt omkring 4,5 millioner dukater, og han etterlot seg en gjeld på 400&nbsp;000 dukater.{{tr}}

[[Femte Laterankonsil]], som hadde begynt i 1512, ble avsluttet av Leo i 1520. Blant dekretene fra konsilet var en instruksjon om at bare verdige personer skulle utnevnes som abbeder. Leo var selv et eksempel på uskikken med å utnevne personer fra mektige familier til slike embeter uten hensyn til deres skikkethet.{{tr}} Det ble også vedtatt en rekke reformer for [[den romerske kurie]]. 

====Pave Leo og reformasjonen====
Pave Leo skal angivelig ha gått sammen med [[dominikanerne|dominikaneren]] [[Johann Tetzel]], som solgte [[avlat]]sbrev.{{tr}} Om dette er riktig, er usikkert da mye av de samtidige tekster har preg av propaganda. Men det står klart av paven i det minste ikke gjorde noe for å stoppe uskikken med å selge avlatsbrev.{{tr}} Dette var en av tingene som fikk [[augustinerne|augustinermunken]] [[Martin Luther]] til å forfatte sine [[Luthers 95 teser|95 teser om avlatshandelen]], et sentralt punkt i utviklingen av [[reformasjonen]]. Leo [[ekskommunikasjon|ekskommuniserte]] Luther 3. januar 1521 i [[pavelig bulle|bullen]] ''[[Decet Romanum Pontificem]]''.

====Pave Leo og Norge====
I 1521 ble den religiøse kult rundt den norske kongen [[Håkon V Magnusson]] (1299–1319) approbert av paven. Denne rettsakten var riktignok noe annet enn en regulær helligkåring, men i sin effekt var den det samme.{{tr}} Dette skjedde på bakgrunn av en søknad fra den dansk-norske kongen Christian II. Ved slike stadfestelser gis det vanligvis tillatelse til alt det som tilkommer en helgen, bortsett fra at kulten rundt vedkommende er begrenset til den kirken hvor han er gravlagt. Det ble faktisk gitt tillatelse fra paven til å foreta skrinlegging av hellig Håkon på et eget alter i [[Mariakirken, Oslo|Mariakirken i Oslo]].{{tr}} Presteskapet fikk også tillatelse til å holde messe for ham, helligholde hans dødsdag (8. mai) og ellers utføre det meste av det som knyttes til en regulær helgenkult.