Redigerer Lengdegrad (avsnitt)

== Historie ==
Det var den greske [[Astronomi|astronom]] og [[Matematikk|matematiker]] [[Hipparkhos (astronom)|Hipparkhos]] (ca. [[190 f.Kr.|190]] – [[120 f.Kr.]]) som først delte jordens øst-vest akse inn i 360°.

I motsetning til breddegrader som har et naturgitt og fast nullpunkt i [[Ekvator]], så er det ikke noen naturlig nullpunkt for lengdegrader. Dette medførte at de fleste land hadde sin egen nullmeridian. I Europa hadde [[Storbritannia]] alt siden 1721 benyttet Greenwichmeridianen som nullmeridian, [[Frankrike]] hadde [[Paris]]meridianen og [[Preussen]] [[Berlin]]meridianen. Det finnes også gamle norske kart med °V eller °Ø for [[Preussen|Christiania]] som var Norges nullmeridian. Det var først ved den Internasjonale Meridiankonferansen i [[Washington]] i [[1884]] at [[Greenwich]] pga. av hevd ([[Royal Navy|den britiske marine]] opererte på [[De syv hav|alle hav]]) ble bestemt å være den offisielle nullaksen for lengdegrader.

Lengden av en meridianbue fra en pol til ekvator dannet standard for det metriske lengdemål da den franske nasjonalforsamlingen [[30. mars]] [[1791]] vedtok et forslag fra [[Det franske vitenskapsakademiet]] om at én [[meter]] skulle tilsvare én ti-milliondel av avstanden fra [[Nordpolen]] til [[ekvator]] gjennom [[Paris]]. (WGS 84 definerer avstanden fra en pol til ekvator å være {{nowrap|10 001 966 m}}; altså kunne man på slutten av 1700-tallet angi denne lengden med en nøyaktighet bedre enn 0,2&nbsp;‰ i forhold til dagens definisjon.)