Redigerer Leiv Lea (avsnitt)

=== Starten ===

Lege [[Henrik Giertsen]] var en venn av Lea, og han kom etter kampene i Gjesdal med i et utvalg oppnevnt av fylkesmann [[John Norem]] der oppgaven var å fungere som bindeledd mellom tyske [[Wehrmacht]] og norske krigsfanger.
Utvalget prøvde å hjelpe fangene på alle mulige måter, men innsatsen som trengtes var relativt kortvarig, siden fangene ble satt fri.  Okkupasjonsmakten begynte imidlertid å arrestere nordmenn på politisk grunnlag,
og også disse fangene, sammen med pårørende, trengte hjelp. Sammen diskuterte Lea og Giertsen hva som kunne gjøres, og etter mønster fra Bergen ønsket de å få i gang støttearbeid.  De to inviterte med seg Gerhard M. Vaaland, 
Harald Aanensen og Alfred Magnussen til et møte hjemme hos Giertsen.  Møtet resulterte i at gruppen satte i gang arbeid med å samle inn penger og fordele disse, både til personer som trengte støtte på grunn av nasjonal holdning og til Englandsfart.  Kasserer for gruppen var Ludvig Larsen.  Bedrifter og forretninger i byen ble fordelt mellom medlemmene, for å søke støtte.  Betydelige beløp ble på denne måten samlet inn og fordelt.   
Gjennom Lea gikk en del av midlene også direkte til illegalt arbeid.<ref name=STA1>[[#STA|K. Stahl: ''Motstandskampen'']] s.37 </ref> Giertsen ble sommeren 1941 utpekt fra Oslo til å lede «gjenoppbygningen av den sivile administrasjonen i Rogaland» - det vil si lokalavdelingen av [[Sivorg]].<ref name=STAV1>{{Kilde artikkel
| forfattere = Anders Haaland
| tittel = Stavanger under andre verdenskrig - i kamp for grunnlovsrettighetene
| publikasjon = Stavangeren.  Medlemsblad for Byhistorisk Forening Stavanger
| år = 2014
| hefte = Nr-1-2
| sider = 59-84
| url = http://www.byhistoriskforening.org/content/download/1326/7658/file/Stavangeren%201-2014%20(web)-2.pdf
| besøksdato = 2020-10-04
| arkiv-dato = 2016-04-19
| arkiv-url = https://web.archive.org/web/20160419001043/http://byhistoriskforening.org/content/download/1326/7658/file/Stavangeren%201-2014%20(web)-2.pdf
| url-status=død
}}</ref>

John Øvregaard var under kampene i Gjesdal blitt såret under bombeangrep og var ved kampslutt overført til militærsykehuset i Oslo. Offiserskamerater i Oslo hadde begynt å planlegge den første illegale militære etterretningsorganisasjonen, og disse ba nå John reise tilbake til Stavanger og kontakte noen få personer som kunne være kjerne i en lokale etterretningsgruppe. Vel tilbake i Stavanger kontaktet John igjen Leiv og innviet ham i oppgaven.<ref name=STA5/> Da var Lea alt i gang med å bygge opp en gruppe for etterretning.  John og Leiv ble enige om å samle informasjon og knytte kontakter hver på sin kant.  Øvregaard ble den som holdt kontakten med ledelsen i Oslo.  Organisasjonen som nå vokste fram med Leas advokatkontor som sentral er omtalt som den første begynnelsen til et lokalt hovedkontor for Milorg i Stavanger.<ref name=STA6>[[#STA|K. Stahl: ''Motstandskampen'']] s.34 </ref> 

[[Knut Stahl]] karakteriserer Leas innsats i denne tidlige perioden av krigen på følgende måte:<ref name=STA7>[[#STA|K. Stahl: ''Motstandskampen'']] s.104 </ref> 

{{sitat|Det må anses på det rene at det militære motstandsarbeidet kom i gang i betydelig omfang og med avgjort effektivitet tidligere i Stavangeravsnittet enn de fleste andre steder i landet.  Det henger som allerede påvist bl. a. sammen med de geografiske forhold, men tør nok like meget skyldes en enkelt mann, som med sin usvikelige tro, store energi og målbevisste innsats satte sitt stempel på de fleste av tidsrommets motstandstiltak.

Denne mannen var høyesterettsadvokat Leiv Lea.}}