Redigerer Leif Tronstad (avsnitt)

== Akademisk karriere ==
I perioden 1928–1929 oppholdt han seg i [[Dahlem]] i Berlin, hvor han studerte under [[Kolloidkjemi|kolloidkjemikeren]] [[Herbert Max Finlay Freundlich|Herbert Freundlich]] ved [[Kaiser-Wilhelm-Gesellschaft|Kaiser Wilhelm-instituttet]] for [[fysikalsk kjemi]] og [[elektrokjemi]], ledet av nobelprisvinner i kjemi, [[Fritz Haber]]. Året før hadde tyske forskere med [[Paul Drude|Paul Drudes]] optiske metode lagt frem målinger som tydet på et tynt [[Oksid|oksidsjikt]] på rene [[Jern|jernoverflater]], men metoden var omstridt og [[Michael Faraday|Michael Faradays]] oksidfilmteori fra 1836 var ennå ikke endelig bekreftet.<ref name=":4">{{Kilde bok|tittel=Professor Tronstads krig - 9. april 1940 - 11. mars 1945|forfatter=Njølstad|fornavn=Olav|utgiver=Aschehoug|år=2012|isbn=9788203293702|sider=61–63}}</ref>[[File:Leif Tronstad (FA-0056-U-L0003-012).jpg|thumb|Tronstad som stipendiat ved NTH, 1930]]På Dahlem arbeidet Tronstad i Freundlichs avdeling med optiske undersøkelser av elektrokjemisk aktiverte og passiverte metallspeil. Ved hjelp av ellipsometriske målinger var han den første til å bekrefte oksidlagsteorien for passivering av metaller.<ref>{{Kilde www|url=https://www.mpg.de/326214/forschungsSchwerpunkt1|tittel=Mikroskopische Untersuchungen v|besøksdato=2025-08-10|språk=de|verk=www.mpg.de}}</ref> <ref name="NTNUheavy3">{{Kilde www|url=https://uhs.vm.ntnu.no/leif-tronstad-and-the-heavy-water/|tittel=Leif Tronstad and the heavy water|besøksdato=2025-08-08|verk=NTNU Universitetsbiblioteket}}</ref> Under oppholdet ble han kjent med den østerrikske fysikeren [[Paul Rosbaud]], som var redaktør for tidsskriftet ''Naturwissenschaften'', og han publiserte flere vitenskapelige artikler der.<ref>{{Kilde bok|tittel=Griffen: den største spionhistorien|forfatter=Arnold Kramish|utgiver=Grøndahl|år=1988|isbn=8202107431|utgivelsessted=Oslo|side=156}}</ref>

Instituttene i Dahlem var på denne tiden blant verdensledende innen [[metallurgi]], kjemi og atomfysikk, men mistet flere fremstående forskere som følge av [[Nazi-Tyskland|den politiske situasjonen i Tyskland]] etter [[Machtergreifung|Hitlers maktovertakelse]].<ref name="NTNUheavy3" /><ref name=":7">Medawar, J. S., & Pyke, D. (2001). ''Hitler's gift: The true story of the scientists expelled by the Nazi regime.'' Arcade Publishing.</ref><ref name="Bergersen">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007071804026|tittel=Hva USA skylder Hitler|forfatter=Bergersen, Birger|forlag=Tiden|utgivelsesår=1973|isbn=8210008803|utgivelsessted=Oslo|side=}}</ref> Blant annet flyktet [[Lise Meitner]] til Sverige.<ref>{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013061806107|tittel=Griffen: den største spionhistorien|forfatter=Kramish, Arnold|forlag=Cappelen|utgivelsesår=1987|isbn=8202107431|utgivelsessted=Oslo|side=56}} Med norsk forord av [[Sverre Bergh (motstandsmann)|Sverre Bergh]], original ''The Griffin'' (1986)</ref>

I første halvår 1930 hadde Tronstad et kortvarig opphold i [[Stockholm]], der han arbeidet ved instituttet for metallografi ved [[Stockholms universitet|Stockholms tekniske høyskole]] under ledelse av Carl Benedicks.<ref name="SNL" /> Oppholdet ga ham anledning til å videreutvikle sine forskningsresultater fra [[Berlin]] innen metalloverflatefysikk og studier av [[Oksid|oksidlag]] på metaller. Samme år publiserte han flere vitenskapelige artikler om metalloverflater i internasjonale tidsskrifter.<ref name="Njølstad2012" /><ref>{{Kilde bok|tittel=Professor Tronstads krig - 9. april 1940 - 11. mars 1945|forfatter=Njølstad|fornavn=Olav|utgiver=Aschehoug|år=2012|isbn=9788203293702|sider=50–51}}</ref>

[[File:KWI-Institute 1912.jpg|thumb|Kaiser Wilhelm-institutt for fysikalsk kjemi og elektrokjemi, Fritz Habers direktørvilla til høyre.]]Tronstad tok [[doktorgrad|doktorgraden]] ([[Doctor technicae|dr.techn.]]) i kjemi med avhandlingen ''Optische Untersuchungen zur Frage der Passivität des Eisens und Stahls'' ved NTH i 1931.<ref>{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2021040648528|tittel=Doktorpromosjonen ved Norges tekniske høiskole 15de september 1935|etternavn=Schmitd-Nielsen|fornavn=S.|år=1936|side=21}}</ref>  I arbeidet påviste han at passiviteten skyldes et tynt oksidlag på metalloverflaten og utviklet metoder for å studere dette ved hjelp av polarisasjonsoptikk.<ref>L. Tronstad, ''Optische Untersuchungen zur Frage der Passivität des Eisens und Stahls'', manuskript til dr.techn.-avhandling, NTH, Trondheim, 1931.</ref> Avhandlingen ga støtte til Faradays oksidfilmteori og styrket tilliten til den polarisasjonsoptiske metoden.<ref name=":4" />

I 1931–1932 hadde han et forskningsopphold ved [[University of Cambridge|Cambridge]], som norsk stipendiat ved Eric Rideals kolloidlaboratorium, et ledende miljø for overflatekjemi. Oppholdet styrket og verifiserte metodikken han hadde brukt, og knyttet ham tettere til det britiske fagmiljøet.<ref>{{Kilde bok|tittel=Professor Tronstads krig - 9. april 1940 - 11. mars 1945|forfatter=Njølstad|fornavn=Olav|utgiver=Aschehoug|år=2012|isbn=9788203293702|sider=64}}</ref>

Samme år ble Tronstad beskikket som [[dosent]] i [[uorganisk kjemi]] ved NTH. Etter professor Hans Thorvald Lindemans død i 1934 overtok Tronstad som bestyrer for Institutt for teknisk-uorganisk kjemi. To år senere, 33 år gammel, ble han utnevnt til professor – en av de yngste i Norge på den tiden.<ref name="SNL" /> Han var samtidig konsulent for [[Hydro Høyanger Metallverk|Norsk Aluminium Company]], og hans ekspertise på [[korrosjon]] bidro til forbedringer i norsk metallindustri.<ref name="NBL" />