Redigerer Lawrence Alma-Tadema (avsnitt)

=== Tidlige arbeider ===
[[Fil:Egyptian chess players.jpg|right|thumb|«Egyptiske sjakkspillere» (1865), olje på tre, 39.8 × 55.8&nbsp;cm. Privat samling.]]
Merovingernes historie var malerens fortrukne emner fram til midten av 1860-tallet. Interessen for merovingerne var begrenset til Belgia og Frankrike og hadde imidlertid ikke en bred internasjonal appell. Derimot var oldtidens Egypt blitt populært i løpet av 1800-tallet, og Alma-Tadema begynte å studere egyptisk oldtidshistorie. I 1862 forlot Alma-Tadema studioet til Leys for å begynte sine gen uavhengige karriere, og etablerte seg som en betydelig klassisk kunstner.

[[Fil:Anna Alma Tadema (1864-1940) and Laurense Alma Tadema (1865-1940), by Lawrence Alma-Tadema.jpg|thumb|left|«'Dette er vårt hjørne'»: Portrett av kunsnerens døtre, Anna and Laurense Alma-Tadema (1873)]]
1863 kom til endre kursen i Alma-Tademas personlige og profesjonelle liv: den 3. januar døde hans invalidiserte mor, og den 24. september ble han gift i Antwerpen rådhus med Marie-Pauline Gressin-Dumoulin de Boisgirard, datteren til Eugène Gressin-Dumoulin, en fransk journalist bosatt i nærheten av [[Brussel]].<ref>Swanson (1977), s. 13.</ref> Lykken ble relativt kortvarig. Ingenting er kjent om møtet deres og lite om Pauline selv, da Alma-Tadema aldri snakket om henne etter hennes død i 1869. Han malte hennes portrett bare tre ganger, det mest bemerkelsesverdige dukket opp i «Mitt studio» (1867).<ref>Barrow (2001), s. 20</ref> Paret fikk tre barn. Deres eldste og eneste sønn levde bare noen få måneder og døde av [[Kopper (sykdom)|kopper]]. Deres to døtre, [[Laurence Alma-Tadema|Laurence]] (1865–1940) og [[Anna Alma-Tadema|Anna]] (1867–1943), hadde begge kunstneriske tilbøyeligheter: førstnevnte i litteratur, sistnevnte i kunst. Ingen av dem ville gifte seg.

[[Fil:The_Mirror_by_Sir_Lawrence_Alma-Tadema.jpg|thumb|«Speilet», 1868]]
Alma-Tadema og hans nye hustru tilbrakte bryllupsreisen i [[Firenze]], [[Roma]], [[Napoli]] og [[Pompeii]]. Dette, hans første besøk til Italia, utviklet hans interesse for å skildre livet til det antikke Hellas og Roma, spesielt sistnevnte ettersom han fant ny inspirasjon i ruinene av Pompeii, som fascinerte ham og ville inspirere mye av arbeidet hans i de kommende tiårene. Der møtte han [[Geremia Discanno]], en italiensk sjangermaler som hadde fått i oppdrag av arkeolog [[Giuseppe Fiorelli]] å reprodusere malte [[freskomaleri]]ene i sterke farger som ble avdekket i utgravningene av Pompeii og Herculaneum før de bleknet fra eksponering. Alma-Tadema kom siden til å konsultere Discanno flere ganger før Discannos død i 1907 for å sikre at maleriene hans fra antikken ville gjenspeile livsstilen til innbyggerne i den gresk-romerske verden så nøyaktig som mulig.<ref> Vinella, Pasquale Roberto (juli 2021): ''Geremia Discanno il pittore di Pompei''. Barletta, Italia: Editrice Rotas. ISBN 978-88-94983-81-4.</ref>

I løpet av sommeren 1864 møtte han den belgiskfødte [[Ernest Gambart]], periodens mest innflytelsesrike kunsthandler og kunstutgiver. Gambart var svært imponert over arbeidene til Alma-Tadema, som da malte «Egyptiske sjakkspillere» (1865). Gambart ga ham en bestilling på tjuefire bilder og sørget for at tre av Tademas malerier ble stilt ut i London.<ref>Swanson (1977), s. 15.</ref> I 1865 flyttet Tadema til Brussel hvor han ble utnevnt til ridder av [[Leopoldsordenen (Belgia)|Leopoldordenen]].

Den 28. mai 1869, etter år med dårlig helse, døde hans nye hustru Pauline av kopper ved Schaerbeek i Belgia, kun 32 år gammel.<ref name="Barrow_41"> Barrow (2001), s. 41</ref> Hennes død gjorde Alma-Tadema trøstesløs og deprimert. Han sluttet å male i nesten fire måneder. Søsteren Artje, som bodde sammen med familien, hjalp til med de to døtrene på fem og to år. Artje overtok rollen som husholderske og ble hos familien til 1873 da hun giftet seg.<ref name="Barrow_41"/>

I løpet av sommeren begynte Tadema selv å lide av et medisinsk problem som flere leger i [[Brussel]] ikke klarte å diagnostisere. Gambart rådet ham til slutt å dra til England for en annen medisinsk vurdering. Rett etter ankomsten til London i desember 1869 ble Alma-Tadema invitert til hjemmet til maleren [[Ford Madox Brown]]. Der møtte han [[Laura Theresa Alma-Tadema|Laura Theresa Epps]], som var sytten år gammel, og ble straks forelsket i henne.<ref name="Barrow_60"> Barrow (2001), s. 60</ref> Han var da 33 år gammel.