Redigerer Lavrentij Berija (avsnitt)

== Seksualforbryter ==
Ved Berijas rettssak i 1953 ble det kjent at han hadde begått en rekke voldtekter i løpet av årene han var NKVD-sjef.<ref>{{Kilde bok|tittel=Stalin and His Hangmen: The Tyrant and Those Who Killed for Him|etternavn=Rayfield|fornavn=Donald|utgiver=Random House|år=2005|isbn=978-0-375-75771-6|utgivelsessted=|side=466-467|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>  Simon Sebag-Montefiore, som skrev en stor biografi om Stalin, konkluderte med at informasjonen "avslører et seksuelt rovdyr som brukte sin makt til å unne seg obsessiv fordervelse". <ref name=":0">{{Kilde bok|tittel=Stalin: Court of the Red Tsar|etternavn=Montefiore|fornavn=Simon|utgiver=Random House|år=2003|isbn=978-1400076789|utgivelsessted=|side=506-508|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>

Ifølge offisielt vitnesbyrd av oberst Rafael Semyonovich Sarkisov og oberst Sardion Nikolaevich Nadaraia, to av Berijas livvakter, ble Berija ofte kjørt rundt Moskva i sin limousine på varme netter under krigen. Han pekte ut unge kvinner som livvaktene skulle bringe til hans herskapshus, livvaktene brakte så kvinnene med seg, som oftest med makt. I huset til Berija fikk de vin og god mat. Etter å ha spist, tok Berija kvinnene inn på sitt lydisolerte kontor og voldtok dem. Berijas livvakter rapporterte at deres plikter inkluderte å gi hvert offer en blomsterbukett da hun forlot huset. Å akseptere buketten antydet at sexen hadde vært frivillig, avslag betydde arrest. Sarkisov rapporterte at etter at en kvinne avviste Berijas tilnærmelser og løp ut av kontoret hans, ga Sarkisov henne feilaktig buketten. Den rasende Berija erklærte: "Nå er det ikke en bukett, det er en krans! Må den råtne på graven din!" NKVD arresterte kvinnen dagen etter. <ref name=":0" />

Kvinner underkastet seg også Berijas seksuelle overgrep i bytte mot løftet om frihet for fengslede slektninger. I ett tilfelle hentet Berija Tatiana Okunevskaya, en kjent sovjetisk skuespillerinne, under påskudd av å bringe henne til å opptre for politbyrået. I stedet tok han henne med til sin datsja, hvor han tilbød seg å løslate faren og bestemoren fra fengsel hvis hun underkastet seg. Han voldtok henne og sa til henne: "Skrik eller ikke, det spiller ingen rolle." Berija visste faktisk at Okunevskayas slektninger ble henrettet måneder tidligere. Okunevskaya ble arrestert like etterpå og dømt til isolasjon i Gulag, som hun overlevde. <ref name=":0" />

Stalin og andre høytstående sovjetiske ledere uttrykte mistillit til Berija. I ett tilfelle, da Stalin fikk vite at datteren Svetlana var alene med Berija hjemme hos ham, ringte han henne og ba henne om å dra med en gang. Da Berija komplimenterte Alexander Poskrebyshevs datter for skjønnheten, trakk Poskrebyshev henne raskt til side og instruerte henne: "Ikke godta skyss fra Berija."[[File:Lavrenty Beria-TIME-1953.jpg|thumb|left|Berija, «enemy of the people», på forsiden av ''[[Time Magazine]]'', 20. juli 1953]]Før og under krigen ba Berija Sarkisov om å føre en liste over navnene og telefonnumrene til kvinnene han hadde sex med. Til slutt beordret han Sarkisov å ødelegge listen som en sikkerhetsrisiko, men Sarkisov beholdt en hemmelig kopi. Da Berijas fall fra makten begynte, overførte Sarkisov listen til Viktor Abakumov, den tidligere krigssjefen for SMERSH og daværende sjef for MGB - etterfølgeren til NKVD. Abakumov bygde allerede aggressivt en sak mot Berija. Stalin, som også søkte å undergrave Berija, var begeistret over de detaljerte opptegnelsene som Sarkisov førte, og krevde: "Send meg alt denne drittsekken skriver ned!" <ref name=":0" /> Sarkisov rapporterte at Berija hadde fått syfilis under krigen, som han var hemmelig behandlet for (et faktum som Berija senere innrømmet under avhøret). <ref name=":0" /> Den russiske regjeringen bekreftet i 2003 at Sarkisovs håndskrevne liste fantes, ofrenes navn vil bli frigitt i 2028. <ref>{{Kilde avis|tittel=Beria’s terror files are opened|avis=The Times|url=https://www.thetimes.co.uk/article/berias-terror-files-are-opened-97hj6kxwsrb|etternavn=Shepherd|fornavn=Robin|dato=18.01.2003|side=|sitat=}}</ref>

Bevis antyder at Berija også myrdet noen av disse kvinnene. På midten av 1990-tallet ble skjelettrester av flere unge kvinner oppdaget i hagen til hans villa i Moskva (det som i dag er den tunisiske ambassaden). <ref>{{Kilde bok|tittel=Russia: A 1,000-Year Chronicle of the Wild East|etternavn=Sixsmith|fornavn=Martin|utgiver=Random House|år=2005|isbn=978-1-4464-1688-4|utgivelsessted=|side=209|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>Ifølge Martin Sixsmith, i en BBC-dokumentar, "tilbrakte Berija nettene sine med å få bortførte tenåringer fra gatene ført hit for å voldtekt. De som motsto, ble kvalt og begravet i konas rosehage."<ref>{{Kilde avis|tittel=The Secret Speech/The Scramble For Power|avis=BBC: The Wild East. Season 2. Episode 17.|url=|etternavn=Sixsmith|fornavn=Martin|dato=2011|side=|sitat=}}</ref>

Vitnesbyrdet til Sarkisov og Nadaraia er delvis bekreftet av Edward Ellis Smith, en amerikaner som tjenestegjorde i den amerikanske ambassaden i Moskva på samme tidspunkt. Ifølge historikeren Amy Knight, "bemerket Smith at Berijas eskapader var kjent blant ambassadepersonell fordi huset hans var i samme gate som en residens for amerikanere, og de som bodde der så jenter ført til Berijas hus sent på kvelden i en limousine. <ref>{{Kilde bok|tittel=Beria: Stalin's First Lieutenant|etternavn=Knight|fornavn=Amy|utgiver=Princeton University Press|år=1996|isbn=0-691-03257-2|utgivelsessted=|side=97|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>