Redigerer Laurids de Thurah (avsnitt)

=== Arkitektur ===
[[Fil:Roskilde Royal Mansion.jpg|thumb|Bispegården ved [[Roskilde domkirke]] er et [[Palé|barokkpalé]] med fire fløyer, tegnet og 
oppført 1733–1733 for kong [[Christian VI av Danmark og Norge|Christian VI]] av Laurids de Thurah. [[Museet for Samtidskunst (Danmark)|Museet for Samtidskunst]] har holdt til i bygningen siden 1991<ref>{{Kilde www |url=http://samtidskunst.dk/om/ |tittel=Fra Museet for samtidskunst |besøksdato=2012-01-03 |arkiv-dato=2012-01-26 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120126101937/http://samtidskunst.dk/om/ |url-status=død }}</ref><ref>[http://www.roskildekunst.dk/dk/?filnavn=/dk/historie.asp Om det gule pale fra] {{Wayback|url=http://www.roskildekunst.dk/dk/?filnavn=%2Fdk%2Fhistorie.asp |date=20121009073043 }} Roskilde Kunstforening</ref>
<ref name="Weilbach">[https://www.kulturarv.dk/kid/VisKunstner.do?kunstnerId=5525 Laurids de Thurah] fra Weilbachs kunstnerleksikon</ref>{{Byline|Mogens Engelund}}]]
[[Fil:Thurahs house 01 2006.jpg|thumb|Thurahs eget hus fra 1757; huset fra 1782 Fødselsstiftelsen{{Byline|Henrik Jessen}}]]
[[Fil:Eremitageslottet 14-03-06 01.jpg|thumb|Eremitageslottet{{Byline|Thomas Bredøl}}]]
Thurah stod på høyden av sin tids arkitektoniske og tekniske viten. Han var selvlært arkitekt som lærte hva han kunne på sine reiser i utlandet. Stilen var [[barokk|senbarokk]], som var populær på hans tid, men som etter hvert ble fortrengt av [[rokokko]]en som hans samtidige aktitektkollega og -rival, [[Nicolai Eigtved]], var eksponent for. 

Thurah har spilt en betydelig rolle i dansk bygningskunst og utfoldet en meget omfattende virksomhet, blant annet:

* [[Hirschholm slott]], Hørsholm ([[1733]]–[[1739|39]] og [[1743]]–[[1744|44]], revet [[1810]]–[[1812|12]])
* Utvidelse av [[Frederiksberg slott]] med krumme fløyer og ''Prinsessernes Pandekagekøkken'' ([[1734]]&ndash;[[1738|38]])
* Jægergården ved [[Jægersborg slott]] ([[1734]])
* [[Eremitageslottet]] i [[Dyrehaven|Jægersborg Dyrehave]] ([[1734]]&ndash;[[1736|36]])
* [[Bregentved]]s nordfløy med kapell, [[1730-årene]], bygget om utvendig av Eigtved.
* Bispegården ved [[Roskilde domkirke]], [[1736]]<ref>[http://www.kulturarv.dk/1001fortaellinger/da_DK/palaeet-i-roskilde/stories/roskilde-i-sit-stiveste-puds Kulturarv.dk]</ref><ref>Stilling side 300</ref>
* ''Det hvide Stift'' på [[Vallø slott]], opprinnelig bare i én etasje ([[1736]]–[[1738|38]], forhøyet av [[Georg David Anthon]] [[1764]]–[[1765|65]], brant [[1893]] og gjenoppført ved [[Hans J. Holm]])
* [[Christiansborg|Christiansborg slott]], noe av interiørene i dronningens leilighet ([[1737]]–[[1740|40]], brant med slottet [[1794]])
* Prosjekt til [[Marmorbroen (København)|Marmorbroen]], paviljongene og Ridebanefløyenes fasade mot kanalen sammen med Eigtved ([[1739]], utført ved Eigtved
* [[Sorø Akademi]], hovedbygning, prosjekt til ombygning [[1738]]–[[1740|40]], endret, også med paviljonger av [[Holger Rosenkrantz (f. 1702)|Holger Rosenkrantz]]
* Forhøyelse av 2. etasje på [[Fredensborg slott]], [[1741]]
* Stutterigården ved Fredensborg slott ([[1742]]–[[1746|46]], revet)
* Spiret på [[Vor Frue kirke (København)|Vor Frue kirke]] i København, delvis etter en tegning av [[Vincents Lerche]], [[1744]]
* Kavaler- og stallbygning til [[Sorgenfri slott]],[[1743]]–[[1744|44]], bygget om av [[Peter Meyn]] i [[1790]], samt sovegemakk m.v. i samme hovedbygning
* Sidefløyer og paviljonger på [[Ledreborg]], anlegg av forgården etter omfattende, ikke fullt gjennomført prosjekt, samt utsmykking av parken og utstikking av alleen, fra [[1746]] til begynnelsen av [[1750-årene]]
* Spiret på [[Vor Frelsers kirke (København)|Vor Frelsers kirke]] på [[Christianshavn]] ([[1749]]–[[1752|52]], etter inspirasjon fra [[Francesco Borromini]]s ''S. Ivo alla Sapienza'' i [[Roma]]
* Ombygging av [[Børglum kloster]] i begynnelsen av [[1750-årene]]
* De fire paviljongene ved [[Frederiks hospital]], nå [[Kunstindustrimuseet]], [[1754]]–[[1757|57]]
* Fullføring av Eigtveds utbygging av Fredensborg slott og tilføyelse av forbindelsesfløy ([[1754]]–[[1758|58]])
* Bygninger og gittermur ved inngangen til [[Frederiksberg Have]] ved Runddelen ([[1755]]–[[1756|56]], utsmykking av [[Johann Friedrich Hänel]])
* Titkens Gård, palé for urtekremmer Niels Titken, [[Bredgade]] 60, København ([[1755]]–[[1756|56]])
* [[Den kongelige Fødselsstiftelse|Fødselsstiftelsen]], som opprinnelig var bygget som privatbolig, [[Amaliegade (København)|Amaliegade]] 25, [[1755]]–[[1757|57]]
* [[Gammel Holtegaard]], [[1755]]. Landsted i [[Gl. Holte|Gammel Holte]] med franskinspirert [[barokk]]have
* Ombygging av [[Dronninglund slott]], [[Vendsyssel]], ca. 1755
* Ombygging og utvidelse av [[Det Harboeske Enkefruekloster]], Stormgade 14, København ([[1755]], bygget om igjen av [[C.F. Harsdorff]] i [[1772]]
* Fornyelse av [[Sorgenfri slott]]s hovedbygning ([[1756]], bygget om i [[1791]]–[[1794|94]] av [[Peter Meyn]]
* Tilbygg til [[Prinsens Palé]], hjørnet av Frederiksholms Kanal og Stormgade, København ([[1757]]
* Proviantskriveriet, nå slottsforvalterbolig) ved Fredensborg slott ([[1757]]&ndash;[[1758|58]]
* Schlosskaserne, Schlossplatz i [[Rendsburg]], to fløyer, 1758 og 1760, den ene fløyen ble revet 1898