Redigerer Laurids Nielsen (avsnitt)

===Sverige===
Den gang pater Laurentius avgav det fjerde løfte var han allerede av sine overordnede bestemt for å dra til [[Sverige]] for der å virke for «Guds sak», det vil si søke å gjenforene landet med [[Roma]] «på enhver tillatelig måte». Med dette mål for øye forlot han Louvain, hvor han hadde oppholdt seg i så mange år, og tok i slutten av oktober 1575 til [[Braniewo|Braunsberg]], hvor han ble vinteren over. I slutten av april [[1576]] var han ankommet til [[Stockholm]] og stod således midt oppe i den uro og gjæring, som var frukten av kong [[Johan III av Sverige|Johan IIIs]] katoliserende reformplaner og hans katolske dronning [[Katarina Jagellonica]]s stille men energiske virksomhet for å undergrave den [[Lutherdommen|lutherske]] kirke.

Ikke lenge etter sin ankomst til Stockholm ble pater Laurentius ansatt ved den nettopp anlagte høyskolen i hovedstaden, det såkalte «[[Collegium regium Stockholmense]]» (''Det kongelige kollegium''), hvis formål var å gi undervisning særlig om [[kirkefedre]]ne, og som holdt til i [[Gråbrödraklostret i Stockholm|det tidligere fransiskanerklosteret]] på Gråmunkeholmen, som nå er kjent som [[Riddarholmen]]. Av den grunn fikk han tilnavnet «Klosterlasse». På dette kollegiet underviste Klosterlasse i katolsk ånd, uten at dette ble blatant uttrykt. Men rektoren for Stockholms byskole, [[Abraham Angermannus]], som var preget av [[den lutherske ortodoksi]], gjorde motstand. Dette førte imidlertid bare til at han ble avsatt og hans skole ble slått inn under kollegiet. 

Kong Johan III førte forhandlinger med Roma om å gjenføre Sverige til katolisismen, med visse protestantiske bruk i behold, blant annet uten kravet om prestenes sølibat (såsom hos for eksempel [[de katolske østkirkene]]), og at messen skulle kunne feires på folkespråket. Kongen ønsket også av nattverden skulle kunne meddeles lekfolket under begge skikkelser (ikke bare under brødets, men også vinens, skikkelse). 

Under sin tid i Stockholm bidro Laurentius til at Johan IIIs [[liturgi|liturgireform]] kunne gjennomføres. Han utdannet et antall personer og klarte å bevege flere svenske unge menn til å konvertere: I 1577 vant han seks konvertitter, som ble sendt for videreutdannelse til [[Collegium Germanicum]] i Roma; de følgende årene ble det flere. Fra 1578 ble det stadig tydeligere at Klosterlasse og hans øvrige lærekrefter var katolikker. Dette førte til at Sveriges lutherske erkebiskop  [[Laurentius Petri Gothus]] vendte seg skarpt mot ham. Det kom til åpen motsetning. Men kongen holdt fast på Klosterlasse. 

Under pestens herjinger i Stockholm forble Klosterlasse i Stockholm selv om han ble invitert til å bli med til [[Drottningholms slott|Drottningholm]] dit hoffet ble evakuert, og hjalp i stedet de syke.

I [[Den hellige stol|Roma]] anså man at deres utsendte i form av Laurentius Nicolai var for ettergivende i forhandlingene med den svenske konge. Da flere jesuitter ankom Sverige fikk en pavelig [[diplomat]], legaten pater [[Antonio Possevino]], ledelsen for den svenske misjonen, noe som medførte at Laurentius ble tvunget til å bli mer radikal og forholdet med kongen dermed kjølnet. Etter at han fra først av hadde opptrådt med stor forsiktighet og behersket måtehold og vunnet stor anseelse med sin lærdom, sin [[dialektikk|dialektiske]] ferdighet og sin elegante [[latin]], ble han slik etter hvert mer og mer pågående, inntil han til slutt kastet masken og fremkomme med de mest hensynsløse angrep på [[Martin Luther|Luther]] og [[reformasjonen]]. hans anonyme «Brev fra Satan til de lutherske prester» vakte også stor forbitrelse.

::''«Satan» henvender seg i brevet til «wårom trognom tiernarom, prestom och bijskopom som wårt ordh läre vthi norlanden». De omtales som hans «Elskelighe tienare». Satan oppmuntrer tjenerne på forskjellige vis: «papisterna kunna nepheligen fåå tre eller fyra till sin herres rijke, emot huart tusendhe som i skafen migh tillhondha [...]». Brevet driver friskt med sølibat og andre ifølge tjenernes opplevelse mindre behagelige krav som de nå er forskånet fra. En spørsmålsstilling som Satan får fremføre er: «man måå icke hafwa domare om den helgha Skrifts vthtydningh, vthan huar och een må henne vthtydha efter som anden giwer honom in. Ther af fölier thet, at thet som förestält ähr, lätheliga anthaga kunne.»{{tr}} 

Satansbrevet er skrevet med meget humor.{{tr}} I den historiske sammenheng var det imidlertid naturlig nok sårede for dem det rettet seg til i en slik grad at det bidro til at Klosterlasse ble utvist.

Han falt også i unåde hos kongen, som ble harm over at Klosterlasse og de andre jesuittene i Sverige ikke ville eller kunne få noe kompromiss i stand mellom ham og Roma. Etter et folkeoppløp i Stockholm i pinsen [[1580]] var Klosterlasses stilling i den grad rokket at kongen avsatte ham fra kollegiet og forviste ham fra hovedstaden. I august samme år forlot han Sverige; at hans oppdrag mislyktes, var for en stor del hans egen skyld, om et enn visstnok er så, at en mer besindig opptreden heller ikke ville ført til målet.{{tr}}