Redigerer Latakia (avsnitt)

=== Romersk styre ===
[[Fil:Bakhos_temple_latakia.jpg|miniatyr|Tempelet til Bacchus i Latakia.]]
I 64 f.kr., avskaffet den romerske legaten [[Pompeius]] formelt [[Selevkideriket]] og skapte den nye romerske provinsen Syria. Under maktkampen mellom [[Augustus (tittel)|Augustus]] og [[Marcus Antonius]], klarte sistnevnte å vinne støtte fra Laodikea under det korte styret hans av Syria ved å gi etter noen skatter og love selvstyre. Etter nederlaget til Marcus Antonius, endret romerne navnet på Laodikea til '''Laodikea-ad-Mare''', og byen blomstret igjen som en transitthavn for handel mellom øst og vest, og hadde bare [[Antiokia ved Orontes|Antiokia]] over seg på rangstigen. Denne handelen ble systematisert ved å bygge [[Via Maris]], en kystvei som gikk fra Antiokia til [[Damaskus]] og [[Beirut]] via Laodikea.<ref name="Ring">Ring, 1994, s.451</ref> I det første hundreåret f.kr., gav Herod den store, kongen av [[Judea]], byen en [[akvedukt]], og restene av denne står fremdeles øst for byen. I starten satte romerne ut fire legioner i Syria, og en av disse, Legio VI Ferrata, var trolig plassert i Laodikea.<ref name="Ring2">Ring, 1994, s.451–452</ref>

I 193 e.kr. ble byen plyndret av guvernøren av Syria, [[Pescennius Niger]], i opprøret hans mot den nye keiseren, [[Septimius Severus]]. I 194 omorganiserte Septimius Severus Syria inn i fem nye provinser. En av disse, Koilesyria, inkluderte hele det nordlige Syria og hadde en kort stund hovedstaden i Laodikea før den ble flyttet til Antiokia. Septimius Severus regnet Antiokia for å være mer degenerert enn Laodikea, og prøvde å straffe Antiokia for å ha støttet opprøret til rivalen Pescennius Niger.<ref name="Ring2">Ring, 1994, s.451–452</ref>

Septimius Severus ga Laodikea fire [[søylegang]]sgater som delte byen i en rekke rektangler. Romerske Laodikea var basert på byplanen til selevkidene og ble lagt ut langs en vertikal akse som strakk seg 1,5-2 kilometer fra nord til sør, og knyttet sentre av byen til den nordlige veien til Antiokia, og dannet ''cardus maximus'' (hovedhandelsgaten). Øst-vest-aksen besto av tre hovedgater: den første knyttet havnet til festningen, den andre knyttet havnen til Apamea-veien og den tredje knyttet havnen til en monumental firevegs bue, eller [[Tetrapylon|tetrapyl]], som var reist over krysset med den nord-sørgående søylegangsgaten.<ref name="Ring2">Ring, 1994, s.451–452</ref> Septimius bygde også bad, et teater, en hippodrom, flere helligdommer og andre offentlige bygg i byen. Roma regnet Laodikea som en særdeles viktig havneby i den høyt skattede provinsen Syria.<ref name="Ring4">Ring, 1994, s.453</ref>

Gjennom 200- og 300-tallet var Laodikea avhengig av Antiokia. I 272 ble byen erobret av Zenobia, dronningen i Det palmyrenske riket, etter at hun mislykkes i å ta Antiokia fra keiser [[Aurelianus|Aurelian]]. Etter opprøret i Antiokia i 378, fikk Laodikea ny gunst hos keiseren og hadde høy velstand frem til [[Østromerriket|bysantinsk]] tid. I 494 ble byen ødelagt i det første av en rekke jordskjelv. I 528 skapte keiser [[Justinian I den store|Justinianus I av Østromerriket]] den nye provinsen Theodorias av et kystbelte rundt Laodikea, og bygde opp og forsterket byen mot den økende persiske trusselen. I 555 berørte et nytt kraftig [[jordskjelv]] Latakia.<ref name="Ring4">Ring, 1994, s.453</ref>

En stor [[Jøder|jødisk]] befolkning bebodde Laodikea i det første hundreåret. Kjetteren Apollinarius var [[biskop]] i Laodikea på 300-tallet. Byen preget mynter fra tidlige tider.