Redigerer Larve (avsnitt)

===Sekundære larver===
[[Fil:Carcinus maenas, zoea larva.png|thumb|right|[[Zoea]]-larve av [[strandkrabbe]], tegnet av [[Ernst Haeckel|Haecel]]. Selv om krabbelarver overhode ikke ser ut som krabber, er de fortsatt tydelig et [[leddyr]] med sit ytre leddelte [[hudpanser]] og store [[fasettøye|fasettøyne]].]]
De sekundære larvene er i motsetning til de primære larvene bygget over samme grunnplan som det voksne dyret og har grunnleggende bygningstrekk felles med dem. [[Åme]]n til en [[sommerfugl]] har for eksempel kjever og den langstrakte formen til den voksne kroppen, og bein med [[kitin]]plater slik som voksne leddyr. [[Rumpetroll]] har på samme måte både [[ryggrad]] og [[øye|øyne]] slik det voksne [[amfibier|amfibiet]] har.

Sekundært utviklede larver fyller en spesifikk [[Livshistorieteori|livshistorisk]] funksjon hos den aktuelle gruppen. Slike larver har utviklet seg flere ganger uavhengig av hverandre i forskjellige dyregrupper:

*[[Leddyr]]
**[[Insekter]]. Larver hos insekter er en tilpassing som tillater yngre individer å slippe unna konkurranse med de voksne dyrene om mat. Mange har larver som lever på andre steder enn de voksne dyrene (for eksempel i vann eller jord), og nesten alle lever av annen mat.<ref>{{Kilde www|forfatter=Jabr, F.|tittel=How Did Insect Metamorphosis Evolve?|url=http://www.scientificamerican.com/article/insect-metamorphosis-evolution/|utgiver=Scientific American|besøksdato=2014-12-01}}</ref> Hos mange insekter er det bare larvestadiet som overvintrer.
**[[Krepsdyr]]. Larvene hos krepsdyr ser ut til å være en spredningmekanisme i første rekke. Mange krepsdyr er tungt pansrede og relativt stedfaste. Små, planktoniske [[nauplius]]-larver gir dem mulighet til å spre seg. Krepsdyrlarver likner lite på det voksne dyret, men har leddyrenes harde ytterskall og leddelte bein.
**[[Edderkopper]] klekker til små larver der bare beina og litt av forkroppen stikker ut av eggeskallet, og de lever av plommemassen. Først ved første [[Ham (hudlag)|hamskifte]] får de det voksne dyrets form.
*Andre [[Protostomier]]
**[[Priapulider]] og [[korsettdyr]] lever nede i gjørme på havbunnen og har sekundære planktoniske larvestadier. Disse har oppstått som modifisering av tidlige livsstadier fra en antatt [[bentos|bunnlevende]] forfar som en spredningstilpassning.<ref name=Valentine/> Det er usikkert om larvestadiene har oppstått separat i disse to gruppene.<ref>{{cite journal|last1=Neves|first1=R.C|last2=Bailly|first2=X.|last3=Leasi|first3=F.|last4=Reichert|first4=H.|last5=Sørensen|first5=M.V|last6=Kristensen|first6=R.M|title=A complete three-dimensional reconstruction of the myoanatomy of Loricifera: comparative morphology of an adult and a Higgins larva stage|journal=Frontiers in Zoology|date=2013|volume=10|issue=1|pages=19|doi=10.1186/1742-9994-10-19|url=http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23587092|accessdate=4. desember 2015}}</ref>
*[[Ryggstrengdyr]]
**[[Sekkdyr]]. Sekkdyr, og enkelte andre [[kappedyr]] har i motsetning til det voksne dyret både et funksjonelt [[sentralnervesystem]] og en [[ryggstreng]] ([[Homologi (biologi)|homolog]] med [[virveldyr]]enes [[ryggrad]]) som gjør larven i stand til å svømme aktivt. Det voksne fastsittende stadiet representerer en evolusjonær nyvinning, men det svømmende larvestadiet er beholdt som en viktig spredningmekanisme.<ref>{{cite journal|last1=Lemaire|first1=P.|title=Evolutionary crossroads in developmental biology: the tunicates|journal=Development|date=10. mai 2011|volume=138|issue=11|pages=2143–2152|doi=10.1242/dev.048975|url=http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/21558365|accessdate=1. desember 2014}}</ref>
**[[Fisk]]/[[amfibier]]. [[Yngel|Fiskeyngel]] har hos de fleste fisker et svært kort larvestadium og blir fort lik de voksne, men hos for eksempel [[niøye]], [[åler]] og [[månefisk]] har yngelen en radikalt annerledes form enn de voksne dyrene, og larvestadiene er langvarige. [[Rumpetroll]] skiller seg åpenbart ut fra de voksne dyrene ved å leve i vann, og de fleste av dem spiser også annen mat enn foreldrene. Virveldyrenes larver ser derfor først og fremst ut til å være en tilpasning for å unngå konkurranse mellom livsstadiene. Larvestadiet har forsvunnet hos [[bruskfisk]].<ref>{{Kilde bok|forfatter=Holley, D.|tittel=General Zoology: Investigating the Animal World|utgivelsesår=2015|forlag=Dog Ear Publishing, LLC|isbn=978-1457542121|side=476}}</ref>